Korttenkt om Langskip

Langskip brøytet vei slik at karbonfangst nå er sentralt i klimaplanene for blant andre Frankrike og Tyskland, skriver innleggsforfatteren. Foto: Ruben Soltvedt, Northern Lights

Mangel er en grunn til å skalere opp.

Én elbil har bare plass til fem passasjerer. Er elbil da et dårlig klimatiltak? Dette ser til å være logikken hos Aled Dilwyn Fisher og Silje Ask Lundberg i Oil Change International (OCI) i et debattinnlegg i Aftenposten 21. juni.

OCI kritiserer klimaprosjektet Langskip for å «mangle kapasitet til alle prosjekter» som vil lagre CO₂ under havbunnen. Denne mangelen er en grunn til å skalere opp, ikke til å droppe karbonfangst fullt og helt. Og hvis OCI vil ha mer CO₂-lager, bør de støtte Bellonas arbeid for at Norge og EU skal forplikte norske oljeselskaper til å bygge CO₂-lager.

Det er også misvisende at prosjektet «bare» kan håndtere 3,3 prosent av norske utslipp. CO₂-rørledningen har kapasitet på 5 millioner tonn i året. Det tilsvarer mer enn 10 prosent av norske klimagassutslipp.

Northern Lights har inngått avtaler med private selskaper i Danmark, Sverige og Nederland. Disse er med på å finansiere flere skip og videreutvikling av infrastrukturen.

I tillegg har Langskip brøytet vei slik at karbonfangst nå er sentralt i klimaplanene for blant andre Frankrike og Tyskland. Denne langsiktige verdien lar seg ikke måle i kortsiktige kroner pr. tonn CO₂-kutt.

Fisher og Lundberg er skuffet over at bare halvparten av sementutslippene fra Brevik fanges. Greit nok. Men dessverre har deler av miljøbevegelsen jobbet mot enhver form for karbonfangst- og lagring.

Dette har i praksis bidratt til at hundrevis av europeiske avfallsforbrennings- og sementanlegg får fortsette å pumpe 100 prosent av CO₂-en ut i atmosfæren.