Kopier av berømte kunstverk skapt av mennesker kan få høyere verdi

KRONIKK: Vår tids inntreden av maskingenerert «KI-kunst» røver kunstneres åndsverk. Kan denne trusselen bidra til at kunst laget av mennesker får en høyere status og verdi? Benevnelsen original kopi peker i den retningen.

Nasjonalmuseet retter søkelyset på kopiens verdi i ny utstilling. I motsetning til det historieløse KI-genererte bildet vil dyktig utførte kopier kunne aktualisere originalen. Lamassu skulptur-kopien, som midlertidig voktet Stavanger domkirke i 2025, er ett eksempel, mens domkirkens nær 100 år gamle Rubens-kopi er for mange en godt bevart hemmelighet.

Kunst versus «KI-kunst»

Ordet kunst betyr det å kunne eller ferdighet. Tradisjonelt defineres begrepet kunst som menneskeskapte, kulturelle uttrykk som er laget ved hjelp av kunnskap og fantasi. Hva er da kunstig intelligens (KI)-billedkunst? Natasja Askelund skriver i sin kommentar i Stavanger Aftenblad den 17. mars 2026, at KI kun kan lage noe av det som allerede finnes tilgjengelig på internett. Et KI-generert bilde er ofte sammensatt av en mengde bilder der sporbarheten og dermed også historien til de originale kildene er utvisket. Prosessen styres av en maskin og vil derfor ikke kalles kunst, men definisjonen av hva kunst kan være er over tid blitt mer flytende.

Nasjonalmuseet bryter et tabu

Menneskeskapte kopier av kunstverk kan vanligvis spores tilbake til den opprinnelige kunstneren på grunn av tydelig henvisning til kilden. Dette kan vi erfare i utstillingen «Kopiens verdi» som for tiden vises ved Nasjonalmuseet i Oslo. Utstillingen åpner for en mer nyansert forståelse av kopiens status og verdi. Modernismens krav til autentisitet løsnes. Her vises kopier av en rekke kjente kunstverk av blant andre Rafael og Leonardo da Vinci laget av kunstnere. Samtlige verk i utstillingen er hentet fra museumslagrene der de har vært gjemt i over 100 år. En QR-kode ved hvert verk gir besøkende mulighet til å se et digitalt bilde av originalen i sin egen mobiltelefon. På overraskende vis styrker denne muligheten det faktum at utstillingen presentere kopien av et kunstverk, ikke bare som en kopi, men som en ny original.

En original Rubens-kopi i Stavanger

Tilbake i Stavanger kom jeg til å tenke på Olaf Langes malte kopi av et Peter Paul Rubens barokkmaleri som jeg, i forbindelse med min forskning for over ti år siden, fikk se på et lager. Lange beskriver Rubens som den mest briljante av alle tiders malere, i en artikkel publisert i Stavanger Aftenblad i 1925. Kunstneren fra Stavanger malte Rubens-kopien i full størrelse foran originalen i kunstmuseet Alte Pinakotek i München tidlig på 1930-tallet. Deflasjonen og nød i samfunnet gjorde mange billedkunstnere, deriblant Lange, atelierløse. Muligheten til å bruke tid til nøyaktig å gjenskape mesterens malemåte og fargebruk var kjærkommen. Langes Rubens-kopi ble seinere kjøpt av Domkirkens venner og gitt i gave til Stavanger domkirke i 1937. I domkirkes protokoll har maleriet fått tittelen Jesus på vei til Golgata.

Det er interessant å se hvordan dette maleriet gjennom sin levetid på over 400 år har blitt titulert i henhold til kontekst og strømninger i tiden. Nasjonalmuseets kopi av det samme Rubens maleri, er malt i et mindre format av Christen Brun. Det fikk tittelen Kristus og den angrende synderinne da det ble kjøpt inn i 1905. Riktignok er Jesus og Maria Magdalena de to mest fremtredende figurene i Rubens maleri. De tre øvrige, identifisert som Peter, kong David og Dismas som bærer korset, er i bakgrunnen. Rubens har åpnet opp for flere tolkninger, blant annet ved å inkludere Kong David som levde lenge før Jesus. Kanskje enda viktigere er sårene i Jesus sine hender.

Kopien røver ikke fra opphavet

Rubens uttrykker sterke menneskelige følelser gjennom gester, farger og bevegelser. Dramatisk er også det originale maleriets eierskapshistorie. Etter at Rubens malte det i Antwerpen i 1616/17 ble det solgt til Baron Clinton i Devon. I England ble maleriet omtalt som Christ and Maria Magdalene. Baron-slektens slott, Heanton Satchville, brant ned, men Rubens maleri ble reddet. I 1797 var det hos baronens nabo. I 1806 ble maleriet solgt fra Galerie Düsseldorf til museet i München der originalen, nå med tittelen Kristus og de angrende syndere, fortsatt kan studeres. Lettere tilgjengelig er foto av originalen på internett, men i tillegg til å forsvinne inn i bildestrømmen, glipper vel gjerne noe på veien?

Tilstedeværelse er et moment som er tydelig i møte med en skulptur kontra å se et foto av en skulptur. Tilstedeværelsen åpner for flere sanseerfaringer. En dyktig utført original maleri-kopi tilgjengeliggjør tilstedeværelsen flere steder. Den originale kopien røver heller ikke fra sitt opphav, men løfter fram og bærer det originale maleriets historie videre og åpner for at nye lag tilføyes. Også her fra Stavanger.