Konsulentene er bare en liten del av det enorme lobbymaskineriet

Et lobbyregister handler ikke om å mistenkeliggjøre enkeltaktører, men om å synliggjøre makt, skriver Magnus Stenroos (bildet). Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Debatten rundt Epstein-avsløringene og PR-byråene har vist hvor nødvendig åpenhet i norsk politikk er. Men konsulentbransjen er bare toppen av isfjellet.

Under overflaten finnes det store lobbymaskinerier med enorm innflytelse. Det er på tide at Norge får et lobbyregister.

Usynlig påvirkning virker naturgitt

Vi vet mer om hvem statseide Equinor snakker med i Brussel enn hvem de påvirker i Norge. Et selskap vi eier i fellesskap, kan drive omfattende politisk påvirkningsarbeid uten at vi får innsyn.

Vi er vant med at et flertall av norske politikere er positive til olje, og at det fremstår både naturlig og selvfølgelig. Når påvirkningen er usynlig, fremstår den også som naturgitt.

Når vi ikke har innsyn i hvem som prøver å påvirke politikken vår, blir det vanskelig å skille hvilke avgjørelser som er motivert i en demokratisk forankring eller fra timevis med profesjonelt lobbyarbeid.

I andre land og organisasjoner med lobbyregister ser vi et tydeligere bilde. Nemlig hvor beinhardt fossilgigantene jobber for gjennomslag som gagner dem.

Equinor, sammen med seks andre av verdens største fossilselskap brukte rundt 700 millioner kroner på lobbying og holdt over tusen møter med EU-politikere bare mellom 2019 og 2024.

Et lignende bilde kunne vi også se i årets klimaforhandlinger, der fossillobbyister var en av de største gruppene representert på klimatoppmøtet.

Om dette er en refleksjon av påvirkningsarbeidet på norske politikere, er det ikke overraskende hvor oljevennlig politikk vi fører.

Statlig eid selskap påvirker staten

Dette er enda mer problematisk når vi nettopp ser på et selskap der staten selv er majoritetseier.

Det er en klar demokratisk ubalanse når et statlig eid selskap driver påvirkningsarbeid mot staten selv. For hvem er det egentlig da som styrer hvem? Er det politikken som former selskapet, eller selskapet som former politikken?

Internasjonalt ser dette enda mer forvirrende ut.

Når Equinor driver lobbyarbeid i EU og andre internasjonale organer for å fremme interessene til et fossilselskap, er det i praksis også norsk statlig påvirkning av internasjonal klima- og energipolitikk. Bare uten demokratisk forankring fra den norske befolkningen.

Dette er den svarte ulven i norsk lobbyvirksomhet.

Store, mektige påvirkningsapparater som opererer i det skjulte. Et lobbyregister handler ikke om å mistenkeliggjøre enkeltaktører, men om å synliggjøre makt. I et moderne demokrati skal politisk påvirkning tåle innsyn.