Konserthus-angrepet i Moskva: – Alt er uklart

1 month ago 23

Kortversjonen

Minst 40 personer er drept og over 100 skadet i et angrep i konserthuset Crocus City Hall i Moskva.
Det er uklart hvem som står bak angrepet. Ukraina avviser enhver involvering.
Angrepet skjer i en tid med intern uro og endringer i Kremls retorikk om krigen i Ukraina, påpeker Russland-ekspert.

– Det er umulig å si hvem som står bak nå, sier NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski.

Minst 40 personer er drept i Moskva fredag kveld, blant dem skal det være flere barn. Mer enn 100 personer er skadet.

De første nyhetsmeldingene om angrepet i konserthuset Crocus City Hall kom i 18.30-tiden norsk tid. Like før en konsert skulle starte, begynte bevæpnede personer å skyte rundt seg.

Det er fremdeles uklart hvem som står bak, hvor de er – og ikke minst hva som er motivet.

Få siste nytt om angrepet i Moskva her!

USA har sagt at de ikke har indikasjoner på at Ukraina står bak.
Russland ber USA legge frem informasjon som underbygger dette.
Ukraina nekter blankt for å ha noe med angrepet å gjøre. Samtidig beskylder etterretningstjenesten Russlands hemmelige tjenester for å stå bak – på oppdrag fra Putin.
Sent fredag kveld hevder terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) at de står bak angrepet. Dette er ikke bekreftet fra andre kilder.

– Hvem kan tjene på å gjøre dette?

– Det er det store spørsmålet nå. Og neste spørsmål er: Hvorfor?

<-Jakub M. Godzimirski

Russland-forsker ved NUPI

Godzimirski peker samtidig på «motstridende signaler» fra Moskva.

– Noen melder at gjerningspersonene har gått i dekning inne i konserthuset, mens andre skriver at de har sluppet unna. Vi vet ikke hva som foregår, sier han.

Vitne forteller om dramatiske scener – se video:

7. mars advarte den amerikanske ambassaden om at «ekstremister» hadde nærstående planer om et angrep i Moskva.

President Vladimir Putin avviste den gang advarselen som et vestlig forsøk på å skremme folk.

Peker på intern uro

Godzimirski mener angrepet må settes i en større kontekst. Han peker på tre usikkerhetsmomenter:

Krigen i Ukraina har vart i over to år.
Intern uro etter presidentvalget og Navalnyj-dødsfallet i februar.
Fredagens Kreml-uttalelse om at Russland «er i krig» – og at det ikke lenger er snakk om en «spesiell militæroperasjon».

– Alt er uklart, sier Russland-forskeren.

Vil ikke spekulere

Aage Storm Borchgrevink ønsker ikke å spekulere i hvem som står bak fredagens angrep.

Han er avdelingsleder i Den norske Helsingforskomitè, og jobber med menneskerettighetssituasjonen i Russland, Tsjetsjenia og Georgia.

I tillegg har han skrevet bok om terroren mot Utøya og regjeringskvartalet i 2011, samt flere bøker om Russland.

<-Aage Storm Borchgrevink

Forfatter og avdelingsleder i Den norske Helsingforskomitè

Borchgrevink understreker at Russland har en lang historie med terror.

– Mange av terrorangrepene i Russland har hatt koblinger til Tsjetsjenia, men i flere av sakene har det også vært vanskelig å fastslå hvem som sto bak, sier han til VG.

Blant de mest kjente er terrorangrepet mot en skole i Beslan i Nord-Ossetia i september 2004. Mer enn 330 mennesker, de fleste av dem barn, ble drept i redningsaksjonen der opprørere holdt 1.100 gisler.

– Det var det dødeligste terrorangrepet etter 11. september i USA, sier Borchgrevink.

To år tidligere tok tsjetsjenske opprørere 800 gisler i Dubrovka-teateret i Moskva. Dager senere stormet russiske spesialsoldater bygningen og 129 gisler, samt 41 tsjetsjenere, mistet livet.

Fakta om terroraksjoner i Russland

29. og 30. desember 2013 ble 18. mennesker drept da en selvmordsbomber angrep jernbanestasjonen i byen Volgograd. Dagen etter ble 17 mennesker drept da en selvmordsbomber angrep en buss.
3. mai 2012: Minst 14 ble drept og over 120 såret da to bilbomber eksploderer samtidig i Dagestan. Et søskenpar skal ha utført selvmordsaksjonen.
24. januar 2011: 37 personer ble drept og 180 såret da en selvmordsbomber sprengte seg på Domodedovo-flyplassen i Moskva.
9. september 2010: 17 mennesker ble drept og over 20 såret i et bilbombeangrep mot en markedsplass i Vladikavkaz i Nord-Ossetia.
29. mars 2010: Minst 40 personer ble drept og over 100 såret da to kvinner sprengte seg på et T-banetog i Moskva.
27. november 2009: 28 personer ble drept og nesten 10 skadet i et bombeangrep mot et høyhastighetstog på vei fra Moskva til St. Petersburg.
17. august 2009: 25 personer ble drept og 160 skadet da en selvmordsbomber kjørte en bil med eksplosiver inn i en politistasjon i Nazran i Ingusjetia-provinsen.
6. november 2008: 12 personer mistet livet da en selvmordsbomber slo til mot en buss i Vladikavkaz i Nord-Ossetia. .
13. oktober 2005: 139 mennesker mistet livet, da islamistiske opprørere utførte en rekke angrep mot politiet i Nalchik i republikken Kabardino-Balkaria nord i Kaukasus. 94 av de drepte var opprørere.
1. september 2004: Mer enn 300 mennesker, de fleste barn, ble drept under redningsaksjonen på en skole i Beslan i Nord-Ossetia, der opprørere holdt 1.100 gisler.
24. august 2004: 90 drept i bombeangrep mot to fly etter avgang fra Domodedovo-flyplassen i Moskva.
9. mai 2004: 24 personer, blant annet den Kreml-støttede regionpresidenten Akhmad Kadyrov, mistet livet da en bombe gikk av på en idrettsarena i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj under en parade til minne om seieren over Nazi-Tyskland i 2. verdenskrig.
21.–22. juni 2004: Mer enn 90 personer, de fleste polititjenestemenn, ble drept da islamistiske opprørere angrep politihovedkvarteret og andre offentlige bygninger i Nazran i Ingusjetia.
3. desember 2003: 44 personer ble drept da en selvmordsbomber slo til på et pendlertog i det sørlige Russland, to dager før parlamentsvalget i Russland.
1. august 2003: Mer enn 50 personer ble drept da en selvmordsbomber kjørte en lastebil med eksplosiver inn i et militærhospital ved grensen til Tsjetsjenia.
5. juni 2003: Minst 16 personer døde da en kvinnelig selvmordsbomber angrep en buss på vei til en militærbase nær grensen til Tsjetsjenia. .
12. mai 2003: En selvmordsbomber i bil tok livet av minst 60 nord i Tsjetsjenia.
27. desember 2002: 72 personer ble drept da en selvmordsbomber kjørte en bil med eksplosiver inn i hovedkvarter til regionregjeringen i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj.
23. oktober 2002: Tsjetsjenske opprørere tok 800 gisler i Dubrovka-teateret i Moskva. To dager senere stormet russiske spesialsoldater bygningen. 129 gisler og 41 tsjetsjenere mister livet.
August 1999: Bombeangrep mot fire boligblokker førte til at om lag 300 personer mistet livet i Moskva og to andre byer. Myndighetene i Kreml brukte angrepene til å rettferdiggjøre å sendte styrker inn i Tsjetsjenia 30. september samme år.

Etter begge disse angrepene har Kreml strammet grepet om befolkningen, påpeker Borchgrevink.

– Jeg har noen russiske kolleger som er litt nervøse for at dette vil gi Putin et påskudd til å innføre kraftige reaksjoner, sier han.

– Dette angrepet var også varslet av USA, men Russland så på det som en provokasjon. Det er mye som tyder på at amerikanerne hadde ganske god informasjon, legger Borchgrevink til.

– Folk blir redde og stoler mer på myndighetene

Forfatteren påpeker at terror har vært en viktig del av president Vladimir Putins politiske karriere.

Putin, som har sittet som enten president eller statsminister siden 1999, ble nylig gjenvalgt under presidentvalget i forrige uke.

Putin kom til makten samme år som om lag 300 mennesker mistet livet i bombeangrep mot fire boligblokker i Moskva og to andre byer.

Bakgrunn: 20 år med Putin

Den gang brukte myndighetene i Kreml angrepene til å rettferdiggjøre å sende styrker inn i Tsjetsjenia.

– Sporene etter terrorbombingen i 1999 ledet ikke i retning Tsjetsjenia, slik statsminister Putin sa, men pekte mot FSB, sikkerhetstjenesten Putin ledet før han ble statsminister, sier Borchgrevink.

– Terror betyr frykt, og det gjør at folk blir redde og stoler mer på myndighetene, legger han til.

– Hva tenker du om tidspunktet for dette angrepet, like etter valget?

– Det ser ut til å ha en sammenheng. Valget var ikke noe valg, men et karneval der Putin lovet mindre drikking, flere barn og mer penger til russere. Det ville tatt seg dårlig ut om dette angrepet kom før valget, sier Borchgrevink.

Read Entire Article