Konklusjonen er klar: For få og for dyre leiligheter

20 hours ago 1

NBBL presenterer ny statistikk som viser at nye leiligheter er blitt 85 prosent dyrere siden 2014.
I Porsgrunn og Skien koster nye boliger hele 93 prosent mer enn brukte boliger.
Høye byggekostnader, økte regulatoriske krav og lang saksbehandlingstid driver prisene opp, mener NBBL.

Onsdag la NBBL (Norsk boligbyggelag) frem ny statistikk for hvordan det står til med boligbyggingen her i landet. Konklusjonen:

Det bygges for få og stadig dyrere leiligheter i Norge.

Siden 2014 har prisene på nye leiligheter økt med 85 prosent i Norge, viser NBBLs prisstatistikk for nye leiligheter.

Høye kostnader og lave salgstall preger markedet, ifølge NBBL.

Les også

Tegnene på at du har valgt feil fond

– Må forstå markedet

På et frokostmøte i Oslo sentrum onsdag presenterte Hilde Midsem, sjeføkonom i NBBL frem den nye prisstatistikken.

– Nå er vi på fjerde året med en byggetakt under boligbehovet. Skal vi få fart på boligbyggingen, må vi forstå hvor markedet svikter og hvor gapet mellom nye og brukte boliger er størst, sier hun.

På oppdrag fra NBBL har Samfunnsøkonomisk analyse beregnet prisstatistikk for 13 byregioner i Norge.

I Oslo har prisveksten vært sterkest, med 105 prosent økning siden 2014. I Kristiansand, Drammen og Bergen har nyboligprisene økt med i overkant av 80 prosent. I Tromsø har veksten vært 75 prosent og i Trondheim har prisveksten vært 66 prosent.

Den mest beskjedne prisveksten har vært i Stavanger og Sandnes med 52 prosent.

Statistikken tar utgangspunkt i prisen når boligen legges ut for salg.

Andreas Benedictow fra Samfunnsøkonomisk analyse presenterte tallene.

– Høy kostnadsvekst, høye renter og lang saksbehandlingstid har drevet prisveksten de siste årene, sier Benedictow.

Andreas Benedictow fra Samfunnsøkonomisk analyse viser tall for regionale forskjeller i nyboligprisene.

Stort prisgap

I alle regioner har prisene på nye leiligheter økt betydelig mer enn bruktboligprisene. Dette gjelder i alle regioner. Denne prisforskjellen kalles nyboligpremie.

– Når nyboligpremien er høy, vil folk etterspørre mindre nye boliger, sier Benedictow.

I de største byene var denne nyboligpremien mellom 30 og 50 prosent i 2025 – med 29 prosent i Oslo. I mindre urbane strøk, som Vestfold, Nord-Vestlandet, Porsgrunn og Skien, var nyboligpremien oppe mellom 60 og 95 prosent.

Porsgrunn og Skien hadde høyest nyboligpremie i fjor, med 93 prosent. Det vil si at nye boliger er nesten dobbelt så dyre som brukte boliger der.

– Da er det vanskelig å få den naturlige etterspørselen som markedet trenger. At nyboligpremien er så forskjellig ulike steder, det viser at dette er en kostnadsdrevet utvikling, sier sjeføkonom Midsem i NBBL.

– Kostnadene har økt så mye, så prisene drives av forhold på tilbudssiden, sier Benedictow på spørsmål om hvorfor nyboligpremien er så høy.

Han peker på å forenkle regelverket som en av nøklene for å få ned kostnadene med å bygge bolig i Norge.

Les også

Banker støtter forslag om egenkapitalskroting

Flere byggekrav

Differansen mellom nyboligpris og bruktboligpris har økt i alle regioner.

– Det er nokså åpenbart at det har sammenheng med kostnadsveksten i næringen, sier sjeføkonom Midsem.

Prisene med å bygge bolig har særlig økt etter pandemien, men også før pandemien økte nyboligprisene. Midsem mener dette viser at det også har med «regulatoriske forhold», altså hvordan boligbransjen er regulert fra myndighetene.

– Det har de siste 10 til 20 årene kommet mange flere krav til boligbygging. I saksbehandlingstid ser vi at boligbygging også er blitt mer komplisert, sier Midsem.

Da rentene var lavere, ga ikke disse kostnadene like kraftige utslag, påpeker hun.

– Nå er det en veldig tydelig situasjon der kostnadene ved å bygge har blitt så høye at de som bygger strever med å sette priser som regner budsjettene hjem og som treffer betalingsevnen til husholdningene, sier Midsem og understreker at dette er den underliggende årsaken til at nyboligmarkedet sliter.

For halvannet år siden var det også lav byggeaktivitet, men da trodde markedet at dette ville snu fordi renten var ventet ned. Det bildet er nå helt endret, med heller flere renteoppganger i vente.

– Det er store kostnader som kan hentes inn på å få ned reguleringstiden, og man må se på om man kan gjøre noe med de tekniske kravene som reduserer kostnader - som krav til tykkere vegger, større bad, det koster penger, sier Midsem.