Kongen mintes unge som ble henrettet i skogen ved Gardermoen: – Vi vil aldri få vite hva de tenkte

Akkurat nå

Ved massegravene i Trandumskogen holdt kong Harald torsdag kveld tale om dem som ofret livet for Norges frihet. Her ble 194 mennesker henrettet av okkupantene.

Mange hadde møtt opp for å få med seg kongens tale og markeringen i Trandumskogen. Foto: Stig B. Hansen / Aftenposten

Torsdag er det 80 år siden Norge ble et fritt land etter fem års okkupasjon under andre verdenskrig (1940-1945). For de aller fleste er 8. mai og frigjøringen en gledens dag.

– Men det ble ikke en gledens dag for alle, sa kong Harald torsdag i sin jubileumstale for frigjøringen.

Først på programmet for kong Harald og kronprins Haakon sto kransenedleggelse på Akershus festning. Dit ankom de i den åpne Buick’en som fraktet kronprins Olav gjennom Oslos gater 13. mai 1945. Foto: Monica Strømdahl

– Krigen fortsatte å kaste lange skygger innover livene til uskyldige mennesker: jøder, skeive, romer, sa han og fortsatte:

– Barn av NS-medlemmer. Barn med norsk mor og tysk far. Etterlatte som hadde mistet sine kjære. Mange hadde mistet så mye. For noen sluttet krigen aldri.

Han sa at fortellingen om en krig alltid er kompleks. For å klare å gå videre sammen som folk er det i begynnelsen gjerne bare plass til én historie, én sannhet om helter og skurker.

– Men etter hvert må vi tåle å se urett som er begått – og at det finnes flere sannheter. Dette er et vondt, men nødvendig arbeid som vi har et felles ansvar for, sa han.

Tidligere NS-leder Vidkun Quisling (midt i bildet) ble hentet fra fengselet i Møllergata 19 til massegravene i Trandumskogen. Quisling ble tvunget til å se på utgravingene av massegravene. Foto: NTB

Holder talen ved avrettingssted

Kong Harald holdt sin jubileumstale på et sted med et brutalt bakteppe. I Trandumskogen i Ullensaker kommune på Romerike henrettet den tyske okkupasjonsmakten 194 personer (alle menn) under andre verdenskrig.

– Den dystre hemmeligheten om at Trandumskogen hadde vært avrettingssted for motstandsfolk, ble først avslørt etter krigen, sa kong Harald.

Ragnar Fredriksen (t.v.) og Erling Karlsen. Foto: NTB

I to av massegravene som ble oppdaget og åpnet i juni 1945, lå ungguttene Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen fra Kristiansand. De ble bare 19 år og 20 år gamle. I august 1942 arresterte tyskerne dem for planlegging av sabotasje mot Wehrmacht.

– Vi vil aldri få vite hva de tenkte om det de hadde vært med på. Men de må ha hatt en klar formening om en nødvendighet. At de måtte gjøre det de kunne for at Norge igjen skulle bli et fritt og selvstendig land. For at nordmenn igjen kunne leve frie liv. Og at det var verdt å risikere sitt eget liv for, sier kong Harald, som ble født 21. februar 1937, før den andre verdenskrig brøt ut.

Under krigen måtte kongefamilien flykte. Først fem år senere kunne kongefamilien vende tilbake til et fritt Norge.

– Jeg er den tredje norske kongen som har tatt valgspråket «Alt for Norge». Det betyr i ytterste konsekvens å ofre alt – også livet – for Norges frihet og selvstendighet, sa han i sin tale.

Ankom i ikonisk bil

Torsdag besøkte kong Harald først minnemarkeringen på Akershus festning. Der ankom han sammen med kronprins Haakon i bil med skiltet A1. Den ikoniske og historiske Buicken ble brukt i Oslo under frigjøringsfesten sommeren 1945.

Etter kransenedleggelsen reiste kong Harald og kronprins Haakon videre til Trandumskogen. Mange ofret livet for at Norge skulle bli et fritt land å leve i.

Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen lå begravet side om side i hver sin kiste. De var venner som sto opp for hverandre, sa kongen. Han understreket at det er viktig å beskytte det de døde for.

– De var to av mange som ga livet for at vi i dag kan leve som frie mennesker i et fritt og selvstendig Norge. Vi skylder dem alle en stor takk, sa kong Harald før han avsluttet talen med:

– De ga – «Alt for Norge».

Kronprins Haakon la ned krans ved «Nasjonalmonumentet for krigens ofre 1940-45» på Akershus festning. Foto: Olav Olsen