Kollektivkrisen handler ikke bare om penger – den handler om ansvar

Hun har rett i at kuttene rammer vanlige folk, og at konsekvensene er økte utslipp, dyrere billetter og dårligere tilbud. Men når hun legger all skyld på Arbeiderpartiet og statsbudsjettet, overser hun en viktig del av problemet: ledelsen og betalingssystemet i kollektivselskapene selv – spesielt i Agder Kollektivtrafikk (AKT).

Åpen

I flere år har AKT operert med et tillitsbasert betalingssystem. Det høres fint ut i teorien, men i praksis har det ført til at mange passasjerer rett og slett ikke betaler. Spesielt i rushtiden, når bussene er fulle av skoleelever og arbeidspendlere, har det vært altfor mange gratispassasjerer. Dette er ikke bærekraftig – verken økonomisk eller moralsk.

Når inntektene uteblir, må noen ta regningen. Nå har situasjonen blitt så alvorlig at AKT har måttet hyre inn vaktselskaper for å kontrollere billettene. Det er en dyr løsning på et problem som kunne vært unngått med et mer robust og rettferdig system fra starten av. Til og med i høyteknologiske byer som Tokyo må alle passasjerer verifisere at de har betalt. Hvorfor skulle det være annerledes i Kristiansand?

Det finnes ingen andre transporttjenester i Norge hvor passasjerene får reise gratis uten kontroll – ikke på ferjer, ikke i taxi, ikke med fly. Hvorfor skulle kollektivtrafikken være unntaket?

Det er lett å peke på politikerne i Oslo når budsjettene ikke strekker til. Men vi må også tørre å stille spørsmål ved hvordan kollektivselskapene drives lokalt. AKT har valgt et system som forutsetter at folk er ærlige. Når det viser seg at mange ikke er det, må vi erkjenne at systemet ikke fungerer. En bot på 1500 kroner er ikke nok til å rette opp i dette – det er for sent og for svakt.

Så ja, Oda, det er krise i kollektiv-Norge. Men hvis vi skal løse den, må vi begynne med å kalle en spade for en spade. Det handler ikke bare om mer penger – det handler om bedre ledelse, tydeligere ansvar og et system som faktisk fungerer.