Klimateknologi ikke bare et klimatiltak, men også en strategisk sikkerhetsinvestering

KRONIKK: Klimapolitikk er også sikkerhetspolitikk – det slo klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fast da han la fram Klimameldingen på en av Stavangers viktigste arbeidsplasser, Rosenberg, sist uke. Ministeren treffer spikeren på hodet.

Vi må erkjenne at klimaendringer eskalerer konflikter og introduserer nye trusler, skriver Siri Kalvig, administrerende direktør i Nysnø. Foto: Elisabeth Tønnesen

Klimafokuset har havnet litt i skyggen av geopolitisk uro, men klimakrisen forsvinner ikke – den forblir en av vår tids største utfordringer. Å innovere og skalere kritisk klimateknologi er helt avgjørende for å styrke Europas selvstendighet. Jeg vil si at klimateknologi er frihetsteknologi.

I en tid der vi må ta større ansvar for egen sikkerhet, er det viktig å minne om at klimaendringene er en trusselmultiplikator som forsterker sårbarheter og konflikter. Derfor må vi ikke skrote klimamål, eller sette sikkerhet og klima opp mot hverandre. Vi må ivareta begge deler, og bygge en økonomi med varig motstandskraft og økt konkurransekraft.

Vår region står sterkt i dette bildet. Vi har gjennom tiår vist evne til å løse komplekse teknologiske utfordringer, og Stavanger har med rette blitt kalt Norges energihovedstad. Etter Ukraina-krigen har vi i tillegg vist at vi kan være en hovedstad for frihetsenergi til Europa.

Klimateknologi viktig for strategisk autonomi

I den geopolitiske stormen vi nå står midt i, er det betryggende å se at EUs ledere fortsatt evner å holde blikket festet på klimamålene og den grønne omstillingen. EU-president van der Leyen var, i fremleggelsen av Clean industrial Deal i februar, krystallklar på at klimateknologi skal være hjertet i oppbygningen av fremtidig europeisk konkurransekraft.

For at Europa skal bli mer robust, må det styrke sin selvstendighet gjennom innovasjon og utvikling av egne verdikjeder. Begrepet strategisk autonomi, som først ble brukt av EU i 2013 i sammenheng med forsvarsindustrien, har siden fått en bredere betydning – og omfatter nå behovet for å redusere Europas eksponering mot globale og kritiske forsyningskjeder.

Svak kontroll over grønne verdikjeder og digital infrastruktur utgjør i dag nye sårbarheter for Europa. Kina er nå dominerende i nær sagt alle sentrale grønne verdikjeder. Over 95 prosent av komponenter til solcellepaneler produseres i Kina, og landet kontrollerer rundt 90 prosent av markedet for separasjon og foredling av sjeldne jordarter, ifølge IEA. USA har lenge vært verdens innovasjonssentrum. Den mye omtalte Mario Draghi viser til at 30 prosent av europeiske enhjørninger har flyttet hovedkontoret til USA for å få tilgang på nødvendig risikokapital, som er langt mer tilgjengelig der enn i Europa. Kina bruker målrettede statlige virkemidler for å bygge opp strategiske sektorer. Europa har hittil manglet tempo og kapital for å lykkes med nødvendig utvikling innen grønn teknologi og digitalisering.

Dersom vi skal sikre Europas konkurransekraft og autonomi, må innovasjon og risikokapital settes høyere på agendaen.

Innovasjon må styrkes med skaleringskapital

Det finnes mange løsninger på Europas innovasjonsproblem, men tilgang til privat og offentlig skaleringskapital er en av faktorene som må på plass. Ny forskning fra EU-kommisjonen anslår at statlige investeringsarmer står for rundt 30 prosent av all venturekapital i Europa. Likevel er tilgangen på risikokapital betydelig lavere i Europa enn i USA, noe som gjør de europeiske statseide aktørene til en helt sentral del av innovasjonsøkosystemet i Europa. Norge har rikelig med kapital, men vi ligger allikevel langt bak våre nordiske naboer når det gjelder tilgang til kapital rettet mot mer risikofylte investeringer i norsk vekstselskaper.

Verden endrer seg raskere enn vi kunne forestilt oss. Jeg opplever at de som tar til orde for å lage en konfliktsituasjon mellom klimahensyn og sikkerhetshensyn ikke ser hele bildet. Klimateknologi er frihetsteknologi, og jeg mener vi må:

• Øke innovasjonstakten for å levere både på klima -og sikkerhetsmålsettinger
• Styrke den europeiske strategiske autonomien gjennom å prioritere kapital og kompetanse mot klima og sikkerhet.
• Investere og bygge nye selskaper som kan operere i symbiosen mellom disse to målene.

Norge og Europa må styrke sin egen sikkerhet, og vi må erkjenne at klimaendringer eskalerer konflikter og introduserer nye trusler. Så når regjeringen staker ut kursen for hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn, må vi huske at å investere i klimateknologi ikke bare et klimatiltak, men også en strategisk sikkerhetsinvestering.