Klar kostholdstrend: – Jeg ble lei av å takke nei til kjøtt

2 hours ago 1

– Da jeg ble vegetarianer, var det et lite utvalg. Så ble det veldig mye. Men nå er det ganske lite igjen, forteller Mina Moland.

Hun går mellom hyllene i en Coop Extra-butikk. Varene hun leter etter, blir det stadig færre av.

– Jeg kjenner mange som spiser plantebasert. Men jeg kjenner også mange som bare gjør det litt, eller har sluttet helt, fortsetter hun.

Selv har hun gått fra å være vegetarianer til å bli pesceterianer. Altså, hun spiser fisk, men ikke kjøtt.

Andre har derimot gått helt tilbake til å inkludere kjøtt på menyen igjen.

Fra hype til hverdag

I 2018 ble Heidi Henriksen vegetarianer. Det valget tok hun på bakgrunn av både miljø og dyrevelferd.

– Det var i tillegg en stor hype på den tiden, på grunn av Greta Thunberg. Majoriteten av vennene mine gikk over til å spise vegetar, forteller hun.

I tre år reiste hun mye rundt i verden. Dersom noen serverte henne kjøttretter, hadde hun alltid med egne erstatninger i veska, for ikke å være til bry.

– Etter hvert ble jeg litt lei av å takke nei til kjøtt, og glemte kanskje litt hvorfor jeg gjorde det i utgangspunktet.

– I 2023 valgte jeg derfor å gå tilbake til å spise kjøtt igjen, forteller hun.

Både Moland og Henriksen illustrerer en tydelig trend i Norge nå.

Tallene stuper

For ti år siden var det nemlig lite vegetarburgere, veganske pølser og plantebaserte melkeprodukter å se i butikkhyllene. Men så tok det av.

Fra 2016–2021 økte omsetningen av kjøtterstattere i norske dagligvarebutikker med 344 prosent. Det viser en rapport fra Nofima.

Men siden da har salget gått ned. Nå er vi under nivået vi hadde i 2020.

Coop bekrefter også tendensen.

– Utvalget har blitt dårligere fordi folk kjøper mindre av disse produktene, sier Knut Lutnæs, kommunikasjonsrådgiver i Coop.

Ifølge han har salget stupt med rundt 70 prosent siden 2021.

– Tror du produktene er borte om tre til fem år?

– Ja, hvis utviklingen fortsetter, så blir jo dette bare svinn, svarer Lutnæs.

Den samme tendensen kommer frem i en fersk rapport fra Forskningsinstituttet Sifo. Der har de kartlagt hvor mange som aktivt forsøker å redusere kjøttinntaket sitt.

Totalt svarte 35 prosent at de gjør det. Samtidig oppga 42 prosent at de ikke forsøker å redusere kjøttforbruket i det hele tatt.

Så hva skjedde egentlig med «veggisbølgen»?

– Er ikke sunt

For Henriksen handlet ikke valget om å spise kjøtt igjen om at klimadebatten hadde stilnet.

– Jeg begynte å stille spørsmål ved hva disse produktene faktisk inneholder. Ingredienslistene er lange, uforståelige og fulle av tilsetningsstoffer, sier hun og legger til:

– Jeg vil ikke lenger kjøpe en leverpostei som ikke egentlig er en leverpostei.

Dette kjenner også Mina Moland seg igjen i.

– Det er veldig mye ultraprosessert i vegetar. Veldig mange e-er, og egentlig ingen næring.

– Mange som spiser plantebasert, gjør det for å ha en litt sunnere livsstil. Da er det litt selvmotsigende å bytte ut kjøtt med masse e-stoffer, som heller ikke er så sunt, fortsetter hun.

En ny trend

Forbruksforsker Annechen Bahr Bugge mener dette er en viktig forklaring på nedgangen.

– Mange av de nye vegetarproduktene var ganske bearbeidet. Interessen var stor i starten, men nå ser vi at flere velger dem bort, sier hun.

Ifølge henne er folk i dag mer opptatt av hva produktene faktisk inneholder.

– Folk vil ikke lenger ha varer som er ultraprosessert, men ferske, friske råvarer, sier hun.

Andelen vegetarianere i Norge har ligget stabilt på rundt en til tre prosent i mange år, ifølge forskeren.

Samtidig viser Sifo-rapporten at «vegetarisk» og «klimavennlig» ligger helt nederst på listen over hva folk vektlegger når de handler på butikken.

Også på sosiale medier har fokuset skiftet.

Fotballspiller Erling Braut Haaland har blant annet delt en mye omtalt video der han viser frem kostholdet sitt, bestående av store kjøttstykker, rå melk og honning.

– Vi ser at unge har fått mindre interesse for vegetarmat. Samtidig øker interessen for protein, kjøtt, melk og gamle tradisjoner som fermentering og surdeig. Tiktok formidler mye av dette til unge mennesker, sier Bugge.

Urolige tider

Hun tror grunnen til endringen er at folk er mer bekymret i dag.

– Det er helt opplagt at det vi har opplevd de siste årene – med krig, pandemi og uro – har påvirket forbrukernes preferanser og prioriteringer. Vi har blitt langt mer opptatt av det autentiske og trygge, sier hun.

Mange er også blitt mer opptatt av matsikkerhet og norsk produksjon. Den norske bonden har høy tillit blant forbrukerne, ifølge forskeren.

Det er Bjørn Gimming, leder for Norsk Bondelag, glad for å høre.

– At forbrukeren etterspør mer rene råvarer, det tror jeg er en god trend. I tillegg er jeg opptatt av at folk vil og kan spise det vi kan produsere på norske ressurser. Det tror vi er en god løsning.

Det samme sier landbruks- og matminister Nils Kristensen Sandtrøen (Ap).

– Det handler ikke bare om kjøtt, men også om at vi ønsker rene grønnsaker og mer av det. Det at folk lager mer mat fra bunnen av, det er jo bra, sier han.

– Vil ikke tilbake

For Henriksen er det viktig å fortsette å holde på det rene kostholdet.

– Jeg kunne helt fint gått tilbake til å være vegetarianer, men det er ikke noe jeg ønsker. Jeg har blitt mer glad i å spise kjøtt, forteller hun og legger til:

– For meg handler det om balanse, og muligheten til å kunne bruke tid på å lage god mat.