Klæbo svarer på «trist klovn»-stempel: – Det var enormt trist til tider

Johannes Høsflot Klæbo (29) ble omtalt som både ensom og «en trist klovn» i den nye dokumentaren om ham.

Klæbo trakk på smilebåndet da VG konfronterte ham med karakteristikkene om ham i filmen, da han torsdag hadde pressekonferanse foran denne helgens langrennsåpning på Beitostølenlangrennsåpning på BeitostølenDen norske langrennseliten møtes til konkurranser på Beitostølen denne helgen. Fredag er det sprint, lørdag er det 10 kilometer klassisk og søndag 10 kilometer fristil..

– Det var enormt trist til tider. Men det var ikke så ensomt og trist de ti dagene i Trondheim, for å si det sånn, at han skulle nok ønske han var med på den festen da VM var ferdig. Det var lite ensomt, det var som man håpet og drømte om, sier Klæbo.

Filmen om Klæbos liv, som kulminerer med seks gull under VM i Trondheim sist vinter, har fått varierende kritikker.

Men det er altså en kommentar i Morgenbladet, signert Bernhard Ellefsen, som er mest kritisk til hvordan Klæbo fremstår i den.

«Det som gjør meg trist mens jeg ser denne filmen, er den dype, dype ensomheten som Klæbo har valgt. Både som menneske – som er alene sammen med faren på høydetrening i månedsvis av gangen – og som selv-iscenesettende kjendis i denne filmen. Klæbo er så alene. Så inderlig alene. Selv når målet er en idrettskonkurranse som skaper genuint og rasjonalitetsoverskridende fellesskap», skriver Ellefsen.

Klæbo forsvarer hvordan han fremstår i filmen:

– Da må man være litt rar om man skal få til noe. Jeg har levd rart i de fem månedene frem til VM. Så føler jeg at jeg fikk betalt for det da VM gikk. Det var til syvende og sist det viktigste.

Johannes Høsflot Klæbo, her rett før pressekonferansen hans på Beitostølen torsdag formiddag. Foto: Terje Pedersen / NTB

Ellefsen gjør deretter et poeng av at andre store langrennsløpere, som Marit Bjørgen og Therese Johaug, i sine selvbiografier har vært opptatt av nettopp fellesskapet, lagvenninner, som viser at sporten kan være en samlingskraft.

Morgenbladet-kommentatoren skriver at han tenker på nettopp Johaug og Bjørgen når han ser Klæbo som viser ham alene på hytta, alene i senga og alene på sofaen.

«Som ble enda bedre enn Klæbo er, uten å oppsøke en slik radikal solipsismesolipsismeIfølge store norske leksikon er solipsisme en teori som hevder at jeg'et er det eneste som eksisterer og følgelig at verden og andre mennesker bare eksisterer som en del av jeg'ets bevissthet., uten å avskjære seg fra det som gjør idretten verdifull, nemlig fellesskapet omkring den».

Ellefsen mener filmskaperne gjør for lite ut av Klæbos rykk på oppløpssiden under femmila i VM i Granåsen, der han kronet mesterskapet med sitt sjette gull av seks mulige.

«I midten sto en mann som i sin egen, profilbyggende film ser ut til å være redd for andre mennesker, dypt ensom, ute av kontakt med idrettens mest betydningsfulle fellesskap. En trist klovn, på et vis. Og samtidig en fantastisk skiløper. Som trolig tar en haug med nye gullmedaljer når det blir vinter-OL i Italia om noen måneder».

Klæbo har registrert at de har fått litt varierende vurderinger av anmelderne.

– Det var litt som det var for meg på skolen. Vi har fått noen firere og femmere. Jeg var sjelden oppe på sekser på skolen. Det samme ble det her. Det er greit, det. Det er sånn denne verden fungerer, sier Klæbo.

Han forteller at det ikke er alt ved det å lage film han skjønner seg helt på, men at det er broren hans Ola og andre som har hatt ansvaret.

– For min del er jeg bare imponert over den jobben de har gjort, sier Klæbo.