2 days ago
11
21. mars ble Jonny Myklebust og en kvinne i 50-årene funnet drept i Kopervik på Karmøy.
– Dette var en pappa. En mann som hadde mye omsorg og som ønsket å ta vare på sønnen sin. Han er et menneske som har verdi.
Det sier Alf Olav Rossland (30), sønnen til Jonny Myklebust, til TV 2.
To måneder etter drapet, møter han TV 2 i Skudeneshavn på Karmøy. I gamlebyen på sørspissen på Karmøy, viser han vei til en intim kafé.
Alf Olav er et kjent ansikt på gata. Han er KrF-politiker i kommunestyret og assistentdommer i Eliteserien, hvor han har internasjonale kamper under beltet. Til daglig jobber han som ungdomsskolelærer.
Han har bestemt seg for at den beste måten å takle livets motgang på, er ved å møte det med åpenhet. Det ønsker han å vise til elevene sine.
Bak skranken på kafeen blir han møtt med et smil.
«Det er så fint at du deler. Det må du fortsette med».
Alf Olav smiler, takker, og geleider TV 2 opp en smal trapp. Innerst i kroken sitter det ingen andre. Det passer fint.
Kjørte forbi åstedet
Denne lørdags formiddagen i mars ryddet han i huset, og kjørte flere turer frem og tilbake til søppelplassen. Da kjørte han forbi Pilehagen.
– Jeg så at det var en del politibiler der, og jeg fikk en del meldinger. Folk sendte meg skjermbilder fra aviser, og spurte om jeg visste om pappa var involvert.
Mange visste at faren hans bodde der, og alle han møtte denne dagen, pratet om drapene.
– Jeg tenkte på dette utover dagen, og synes at det var spesielt, men kvitterte det på en måte ut. Pappa var jo en rolig og fredelig rusmisbruker. Jeg tenkte at det ikke kunne være han.
– Jeg var skjelven
På kvelden hadde han invitert gjester hjem til seg. Også her blir drapene et tema, men konklusjonen er den samme.
Det kan jo ikke være faren som er drept.
Rundt klokken halv to kom det en bil kjørende inn i oppkjørselen. Alf Olav så ut vinduet og så en mann med en mappe, og en mann med prestekrage komme gående mot huset.
Da skjønte han hva som hadde skjedd.
– Jeg gikk ned for å møte dem, og da sa jeg at «jeg forstår hvorfor dere er her». Jeg fikk kondolanser, og sendte gjestene hjem.
I en drøy time satt de i stua.
– Når jeg tenker tilbake nå, var jeg nok i ubalanse følelsesmessig. Jeg var skjelven og ikke helt meg selv. Det var godt å få pratet med dem.
Det var gått rundt 17 timer siden politiet hadde funnet den første drepte i Pilehagen.
Selv om Alf Olav satt igjen med mange spørsmål, var det begrenset hva politiet kunne svare på. Mye var usikkert, og mye kunne ikke politiet si av hensyn til etterforskningen. Han følte seg likevel godt ivaretatt.
– De tok seg tid, og det virket som de var der for oss. De gikk ikke før vi var ferdig.
– Han prøvde så godt han kunne
– Mine biologiske foreldre kunne ikke ta vare på meg.
Da Alf Olav var et par år gammel, ble han plassert i fosterhjem, og foreldrene gikk fra hverandre.
Det ble bestemt at han skulle ha samvær med moren og faren rundt en gang i måneden.
– Pappa var den som klarte å holde en form for kontinuitet i det. Han var avhengig av moren sin, som sørget for en stabilitet. De bodde i en kommunal bolig, og jeg fikk besøkt dem jevnlig.
Han har mange gode barndomsminner fra tiden sammen med faren.
– Det var et høydepunkt å besøke dem. Det var alltid litt ekstra oppmerksomhet og stas i de helgene der. Alltid en tur på lekebutikken og ekstra koselige kvelder. Han var opptatt av å være med ut og leke med meg.
– Han prøvde så godt han kunne, akkurat den helgen, å være så god som han kunne være for meg. Det var likevel merkbart for meg at pappa var syk.
Han husker en far som trengte mer hvile enn andre foreldre. Han skjønte tidlig at faren var rusmisbruker, og hvilke konsekvenser det fikk.
– Jeg har vært plasser som jeg ikke skulle vært. Jeg har sett han i dårlig form, og har sett mye vondt som jeg burde vært foruten som barn. Likevel ser jeg at han hadde gode intensjoner. Han prøvde å følge meg opp etter beste evne.
Forholdet til faren endret seg sakte, men sikkert etter hvert som Alf Olav ble eldre. Han fikk et barn, som han også kjente en trang til å beskytte.
Samtidig fikk faren det tøffere. Etter hvert flyttet han til Pilehagen bokollektiv.
– Kommer til å bli tøft
To personer er siktet og varetektsfengslet i saken. Den ene mannen erkjenner å ha begått handlingene. Den andre mannen erkjenner ikke straffskyld.
– Denne saken må jeg bare leve med, og den må gå sin gang.
Nå må han forberede seg på at saken skal gjennom rettssystemet.
– Man blir aldri ferdig med dødsfallet av sin far, men dette blir nok ekstra belastende og kommer til å henge over oss i en lengre periode.
– Det kommer til å være tøft, men jeg tenker det kommer til å gå fint. Vi har flinke folk rundt oss.
Han legger også til at det er en ekstra belastning at interessen rundt saken har vært stor, både rundt lunsjbord og familieselskaper, men også i mediene.
Alf Olav prøver å få med seg det meste som blir skrevet om saken, slik at han vet hvilken informasjon folk sitter på.
– Jeg vil også få med meg spekulasjonene som oppstår, slik at jeg kan være forberedt når jeg møter folk. Jeg vil ikke at ting ikke kommer som en overraskelse på meg.
– Vil at folk sjekker opp i fakta
Han forklarer at Karmøy er en liten plass, selv om det «kanskje er større en folk på Østlandet tror».
– Rykter sprer seg fort, konstaterer han.
Alf Olav vil ikke klandre de som spekulerer i hva som har skjedd.
– Det er naturlig i et lite samfunn at det blir rykter og spekulasjoner. Når en slik sak skjer, er det naturlig at det spekuleres. Jeg kan ikke være kritisk til det, hvis jeg gjør det samme i andre saker neste uke.
Han har likevel en klar oppfordring til de som måtte sitte med spørsmål.
– Jeg vil at folk sjekker opp i fakta, og søker rett informasjon fra riktige kilder.
Han har også bedt kollegaer og elever om å ta direkte kontakt med han, dersom de lurer på noe.
– Det kan føre til at vi får frem det som er sant. Har du hørt er rykte, spør meg om det kan stemme. Det gjør ikke noe om de forteller en falsk teori til meg, hvis jeg kan gi de svar om at det ikke stemmer.
– Noen av de som har stilt de tøffeste spørsmålene til meg, er elevene mine. De våger å spørre om konkrete detaljer om saken, og jeg har kunnet gi noen saklige svar, og hvisket ut det som har vært usant.
English (US)