Kjøper livets første bunad: – Begynte å tvile på min egen identitet

1 day ago 8



  • Rabia Musavi (38) var bekymret for å bruke festdrakt på 17. mai grunnet sin flerkulturelle bakgrunn.
  • I stedet opplevde hun kun positive reaksjoner, med folk som ropte hyggelige ting og ville ta bilder.
  • Åtte år senere valgte hun å kjøpe en bunad, til tross for at hetsen eskalerte på sosiale medier i fjor.
  • Musavi oppfordrer kvinner med flerkulturell bakgrunn til å tørre å bruke bunad eller festdrakt.

– Mange tar nok bunad for gitt, men for oss som har ønsket oss dette i mange år, er det stort, sier Rabia Musavi.

Hun har tatt turen til Embla Bunader for å prøve den nye bunaden sin.

 Ronja Sagstuen Larsen / VGDe siste åtte årene har Musavi brukt festdrakt på 17. mai. Men i år blir det annerledes. Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG

– Første gang jeg hadde den på, ble jeg rørt, sier hun.

For Musavi har bunad nemlig ikke vært en selvfølge, selv om hun lenge har ønsket seg en.

Hun er født og oppvokst i Oslo med foreldre fra Pakistan og Afghanistan.

 Ronja Sagstuen Larsen / VGTil daglig jobber Musavi som leder i organisasjonen LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk). Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG

Helt siden hun var liten, har 17. mai vært et årlig høydepunkt. I år er første gang hun får feiret nasjonaldagen i bunad.

– Jeg har alltid vært utrolig glad i den dagen, og beundret alltid dem som gikk i bunad.

 Ronja Sagstuen Larsen / VGÅrets 17. mai blir en ekstra spesiell dag for Musavi. Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG

Men det skulle gå mange år før Musavi i det hele tatt turte å kjøpe en nasjonaldrakt.

På grunn av sin flerkulturelle bakgrunn var hun usikker på om hun kunne bruke et slikt plagg.

Først i 2018 gikk hun til innkjøp av en festdrakt.

Da nasjonaldagen kom, var hun sikker på at hun ville møte negative reaksjoner.

 PrivatMusavi ved en tidligere 17. mai-feiring. Her med festdrakt. Foto: Privat

Men virkeligheten viste seg å bli noe helt annet enn det hun hadde fryktet.

– Reaksjonene var utelukkende positive. Folk ville ta bilder med meg, ropte hyggelige ting, applauderte og sendte slengkyss, forteller Musavi.

– Da jeg sto bak i køen for å se barna mine i toget, var det folk som dyttet meg frem og sa: «Du ser så fin ut, kom foran oss!»

Siden har hun brukt festdrakten hvert år.

Tvilen kom tilbake

Men de gode opplevelsene fikk en knekk i fjor da hets, rasisme og trakassering mot henne på sosiale medier eskalerte.

VG har sett kommentarer på TikTok hvor Musavi blant annet får beskjed om å «dra tilbake dit hun kom fra».

– Jeg begynte å tvile på min egen identitet. Er jeg egentlig norsk? Kan jeg identifisere meg som det?

 Ronja Sagstuen Larsen / VGMusavi hadde i utgangspunktet tenkt å legge festdrakten på hyllen. Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG

På et tidspunkt begynte hun å tvile på om hun i det hele tatt skulle bruke festdrakten under årets nasjonaldag.

Men etter hvert ble hun spurt om å være kransnedlegger i Oslo på årets 17. mai.

Hun takket ja, og kaller forespørselen en stor ære.

– Da tenkte jeg at nå går jeg for det. I år kjøper jeg meg en ordentlig bunad.

Fant bunad på Finn

Med lange leveringstider i bunadsbutikkene, begynte hun å lete på Finn.no.

Etter omtrent en uke fant hun en Vest-Telemarksbunad som passet perfekt.

– Det som avgjorde valget, var at den har et tilbehør som ligner på hijab, et såkalt tulleskaut.

Ifølge butikksjef i Embla Bunader, Sophie Madeleine Kolstø, ble skautet tidligere brukt av kvinner som var gift, mens ugifte gikk med annen hårpynt til bunaden.

Har du bunad?

aJa!bNei, men ønsker meg en.cGidder ikke å bruke penger på det. Det er altfor dyrt!dJeg har festdrakt.

Kolstø forklarer at det er et tradisjonelt plagg til bunaden, som kan brukes på ulike måter.

 Ronja Sagstuen Larsen / VGKolstø opplever en økning av kunder med flerkulturell bakgrunn som ønsker å kjøpe bunad. Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG

– Jeg vet at mange bruker hijab til bunad, og det respekterer jeg fullt ut.

– Men for meg føltes det riktig å velge et tradisjonelt hodeplagg som samtidig minner om noe jeg er vant til, sier Musavi.

 Ronja Sagstuen Larsen / VGMusavi knyter hijaben på samme måte som man knyter tulleskaut. Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG

Mens flere kunder kommer innom bunadsbutikken, får Musavi oppfølging av butikksjefen.

– Er det lov å blande søljer? spør Musavi.

– Ja! Vi er veldig opptatt av at man skal bruke det man har. Det var jo slik man gjorde før i tiden, svarer butikksjef Kolstø.

 Ronja Sagstuen Larsen / VG– Vi ser på det som en kjærlighetserklæring at flere personer med flerkulturell bakgrunn ønsker å gå med bunad, sier Kolstø. Foto: Ronja Sagstuen Larsen / VG

Når hun ser tilbake, tror hun at den yngre versjonen av seg selv ville ha vært stolt.

Til slutt har hun en klar oppfordring til andre kvinner med flerkulturell bakgrunn:

– Hvis du har lyst til å bruke bunad eller festdrakt, så skal du vite at det ikke er så skummelt som man kanskje tror.

 Ronja Sagstuen Larsen / VGFoto: Ronja Sagstuen Larsen / VG

– Kjør på. Ikke vær redd.

– Det finnes mye stygt på nettet, men det gjenspeiler ikke nødvendigvis alt som skjer i storsamfunnet. Min erfaring er at folk er mye rausere enn det noen ønsker å fremstille oss som, avslutter Musavi.

Festdrakten til Liv-Karin gikk viralt på sosiale medier i fjor. Se video:

I fjor ble det svettefest:

Read Entire Article