Kjernekraften kommer, enten vi liker det eller ei

KOMMENTAR: Norges nye «eventyr» kan være strålende, selv om regjeringen helst vil satse på en deltidsarbeider.

Statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland har vært veldig positive til flytende havvind, men veldig skeptiske til kjernekraft. Foto: Terje Pedersen / NTB

Små modulære kjernekraftverk kan, hvis alt går etter planen, være i produksjon på 2030-tallet.

– Sol- og vindkraft er som en person som bare kommer innom på jobben innimellom, plutselig drar på ferie og ofte jobber når man ikke trenger det, sa Håvard Devold, konserndirektør for markedsutvikling i ABB, under et innlegg på et kjernekraftseminar hos Worley Rosenberg tirsdag.

Selv om sol og vind kan bidra med kraft av og til, må det være noen på jobb som hele tiden sørger for at det er kraft i systemet. Og flere og flere tenker at dette kan være kjernekraft.

Leverandørbedriftene

Rosenberg Verft var en av flere som var med og bygget Norges første atomreaktor på Kjeller i 1951. Etter at den siste norske reaktoren på Kjeller ble stengt ned i 2019, er Rosenberg igjen klare for å se på kjernekraft som en mulighet.

Og de er ikke de eneste. De siste årene har interessen for kjernekraft økt både globalt og lokalt. For eksempel har Kina både bygget ut og planlegger å bygge eksepsjonelt mange kjernekraftverk. Både Kina, USA, Canada, Storbritannia, Sverige og andre land har kommet langt i å utvikle en ny type kjernekraftverk, såkalte små modulære reaktorer små modulære reaktorer Små modulære reaktorer (SMR) er en kategori kjernereaktorer som skiller seg fra andre reaktorer ved at de er mindre og har en modulær oppbygging. Det innebærer at de kan serieproduseres på en fabrikk og transporteres dit de skal, klare til bruk. (SMR).

I Norge i dag er det en rekke leverandørselskaper med internasjonale eiere eller partnere. Mange av disse har drevet med kjernekraft i flere tiår. Også en rekke rene norske selskaper ser nå at kjernekraft kan være en mulighet for norsk leverandørindustri.

Hva kan vi?

Men hva kan vi i Norge om kjernekraft? Er ikke det ett av argumentene at vi ikke kan noen ting?

Jo. Men det er ikke nødvendigvis sant. For utenom selve kjernereaktoren, som krever spesialkompetanse å bygge, har norsk leverandørindustri veldig mye kunnskap og kompetanse på alt det andre som skal til. Dette andre utgjør rundt 80 prosent av et kjernekraftverk.

Da snakker vi om bygging av moduler. Vi snakker om design, teknologi og sikkerhetssystemer, rør, ventiler, overflatebehandling, turbiner, betong, generatorer og prosjektering, og vi snakker om sikkerhet og beredskap, blant annet.

Her er faktisk det som blir bygget av oljeplattformer og installasjoner på sokkelen ofte mye mer avansert enn det et kjernekraftverk er.

Og vi har for eksempel inngående kunnskap i fag som materialteknologi. Siden oljeplattformene står ute i sjøen og er eksponert mot saltvann, er det viktig å kunne mest mulig om korrosjon. Ifølge Torfinn Havn, professor ved UiS, er det som skjer i kjernekraftverk akkurat det samme som dette.

– I Sverige er det 40 år siden sist de bygget et kjernekraftverk. De har ikke mer kompetanse enn oss her, som har bygget store oljeplattformer, sa Martin Hjelmeland, postdoktor ved institutt for elektrisk energi ved NTNU og medgrunnlegger av Arv Energy.

Behovet for mer kraft

Støre-regjeringen har satt ned et kjernekraftutvalg, som etter planen skal legge fram sin rapport 1. april. Det skal utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge.

Når politikerne har bestemt at vi skal elektrifisere alt som kan elektrifiseres, fører det til økt etterspørsel. Selv om planer for batterifabrikker og hydrogen- og ammoniakkproduksjon har falt i fisk det siste året, er det nye kraftsluket framover datasentre.

Totalt er det mottatt forespørsler fra datasentre om 9829 MW på landsbasis, tilsvarende over dobbelt så mye som strømforbruket til alle norske husholdninger. Og regjeringen ønsker å bevilge mer og mer strøm til datasentre.

En SMR kan produsere 470 MW strøm, tilsvarende 150 vindturbiner. Det betyr at for å dekke behovet fra datasentrene som til nå er meldt inn i Norge, må vi bygge kraft tilsvarende 3150 vindturbiner, eller 21 SMR-er.

Motstanden

Susanne Møgster Sperrevik fra Norsk kjernekraft, et selskap som gjerne vil investere i kjernekraft i Norge, sa at da de lanserte sin idé om å bygge SMR-er i Norge, tenkte de at dette ville være populært i et land som trengte mer kraft.

– Men vi har hatt helt massiv motstand fra toppolitikere, og fra organisasjoner som Fornybar Norge, sa hun.

Ciceros årlige undersøkelse viste nylig at støtten i den norske befolkningen er høyere for utbygging av kjernekraft enn for vindkraft på land. Og over 60 kommuner har meldt sin interesse.

Lokalt har Dalane Kjernekraft, som er eid av Dalane Energi, Lund kommune og Norsk Kjernekraft, sendt inn et forslag til utredningsprogram til Energidepartementet. Denne kraften skal brukes til å utvikle blant annet datasentre og hydrogenproduksjon.

Dette er etter oppskrift fra USA, der det er de store teknologiselskapene som driver utviklingen av SMR-er. Mange argumenterer med at prisen på kjernekraft i dag er for høy, men for teknologiselskapene er det tilgangen til stabil, ren energi som er viktigst.

SMR-er kan bidra til at kraft blir frigjort til andre ting, og at det ikke er nødvendig med like store nettinvesteringer.

Ikke vent

– Ikke vent på oss inne på Stortinget. Er det en forretningsmodell som ser bra ut, hopp på den, sa fraksjonsleder for Høyre i energi- og miljøkomiteen, Aleksander Stokkebø.

Norsk leverandørindustri trenger nemlig ikke vente på at politikerne nøler seg til om det skal etableres kjernekraft i Norge.

Den kan, som Aibel har gjort på havvind, utvikle seg til å bli en leverandørindustri til globale selskaper innen kjernekraft.

Så langt har Støre-regjeringen valgt å kaste titalls milliarder etter flytende havvind, en umoden teknologi som per i dag ser ut som en trygdemottaker som kanskje en gang kan få seg en deltidsjobb. Og som i dag ligger an til å koste enda mer enn kjernekraft, og sannsynligvis ikke vil komme i produksjon før de nye SMR-ene.

Men når de en dag innser at de har brukt opp all kraften, og de innser at ikke vannkraften er nok til å dekke behovet for stabil kraft, vil de kanskje også innse at valgene de nå tar gjør at kjernekraft er uunngåelig også i Norge.