De har tilsynelatende ikke noe med hverandre å gjøre. Likevel blir popartist Sabrina Carpenter, skuespiller Sydney Sweeney og pornostjerne Bonnie Blue stadig nevnt i samme sammenheng.
Flere er nemlig svært misfornøyd med kvinnene om dagen.
– De kritiseres for å ville fremstå som svake og underdanige, sier Sanne Hansson Lier, popkultur-ekspert og programleder i podkasten Poprådet.

Album, såpe og porno
– Disse kvinnene setter oss 100 år tilbake i tid, skriver en ung kvinne på Tiktok.
– Feministene som kjempet for våre rettigheter snur seg i graven, skriver en annen.
De tre kjendiskvinnene får den samme kritikken i sosiale medier, men har tatt helt ulike valg for å havne der.

Carpenter kritiseres for hennes nyeste albumcover, hvor hun poserer på alle fire og blir dratt i håret av det som ser ut til å være en mann i dress.
Mange mener artisten sender et signal om at menn kan gjøre hva de vil med kvinner. En skotsk organisasjon som jobber med vold i nære relasjoner mener bildet promoterer «vold og kontroll».

Sweeney kritiseres derimot for en såpe, som skal inneholde skuespillerens brukte badevann. Laget etter etterspørsel fra hennes mannlige fans.
Såpestykkene ble raskt solgt, og nå ligger flere av de ute for videresalg på eBay for opp til 16.000 norske kroner.
Kritikerne mener hun gjør seg selv til et objekt og skader kvinnekampen.

Mens Blue skaper misnøye etter nok et ellevilt porno-stunt.
OnlyFans-stjernen er kjent for å vekke oppsikt, som da hun hadde sex med over 1000 menn i løpet av 12 timer. Denne gangen ville hun dra den enda lengre, og annonserte derfor for kort tid siden at hun nå i sommer skulle ha en «petting zoo».
Her skulle hun være bundet fast i en glassboks i 24 timer, og menn skulle få lov til å komme og gjøre akkurat hva de ville med henne. Om hun kommer til å gjennomføre stuntet eller ikke er nå uklart, ettersom OnlyFans bannlyste henne fra nettsiden etter ideen ble lansert.
Hva synes du om det de tre kvinnene gjør? Si din mening lenger ned i saken.

– Peker på en «backlash»
Popkultur-podkasteren forteller at mange av kritikerne beskylder kvinnene for å forsøke å appellere til «the male gaze».
– Det handler om hvordan kvinner ofte blir fremstilt og gjenspeiler det mannlige perspektivet. Hvordan kvinner er objekter for menns begjær og at vi ikke er selvstendige vesener med egne behov, sier Hansson Lier.
Hun synes det er vanskelig å sammenligne Carpenter og Sweeney med Blue.
Mens sistnevnte er en eksplisitt pornostjerne, mener hun at de to andre i langt større grad bruker humor, og spøker med egen seksualitet og måten de blir sett på av andre.
Likevel tror hun at flere av kritikerne opplever det som at de alle representerer en utvikling i samfunnet.
– Det kan vel oppleves som at de tre peker tydelig på en «backlash». En slags bølge der Blue er ekstremvarianten, sier Hansson Lier.
Hun tror at mye av kritikken kommer fordi vi lever i en tid hvor kvinners rettigheter er under press flere steder i verden.
– For mange virker det tonedøvt.
Og ikke minst at det kommer i kjølvannet av en tradwife-trend.
– For noen blir dette nok et tegn på at vi går tilbake i tid. For dem ser man på dette som en bølge av utdaterte idealer.
– Skummelt å anta
I sosiale medier er det også flere som støtter kvinnene. I tillegg tror Hansson Lier at det er mange synes det er vanskelig å bestemme seg for hva de synes.
– Det er en diskusjon med mange nyanser. Man vil jo at kvinner skal få lov til å gjøre hva de vil, men samtidig er man litt usikker på hva som er grunnen til at de gjør det.
Hun tror mange kjenner på at det føles vanskelig å være streng på at noen av kvinnene gjør noe feil.
– Å anta at dette ikke er deres egne valg er også skummelt. Om vi bare regner med at de er styrt av markedskrefter.
– Gjør det ikke med menn
– Jeg har til gode å se saker hvor man lager en politisk debatt eller samfunnsdebatt ut av hva menn gjør med sine kropper, sier kjønnsforsker Ann-Torill Tørrisplass.
Hun er Førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap på Nord universitet, og mener det er selve debatten rundt de tre kvinnene som bør debatteres.
– Også denne TV 2-saken er med på å bidra til å legitimere at det er noe vi tydeligvis holder på med i samfunnet, sier hun.

Hun mener at man ikke bør se på kvinnene og valgene de har tatt som om de skader feminismen, og at de må få slippe å stå til rette som representanter for «kvinner» som en gruppe.
– Jeg ønsker ikke å forstå feminismen som en bevegelse som ønsker å styre hva kvinner skal eller ikke gjøre.
Hun påpeker at feminismen har mottatt kritikk for nettopp å være for snever og fortelle hvordan en kvinne skal være.
– Det er kvinnefrigjørende å være akkurat hvordan du vil, uten å bli kritisert for det, mener hun.
– Men er det likevel noe med det disse kvinnene gjør, som Bonnie Blue sine prosjekter, som er skummelt i et feministperspektiv?
– På et individnivå vil jeg si at noe av dette som gjøres er bekymringsfullt. Og i et samfunn kan man si at man ikke vil at kvinner skal fremstilles på en sånn måte. Likevel er jeg mer opptatt av hvorfor vi diskuterer disse tingene når det kommer til kvinner, når vi ikke gjør det i samme grad med menn.