Kjendisfeber

Hvis jeg vil kjenne på følelsen av å dø en sakte, intellektuell død, holder det å gå inn på et hvilket som helst reality-program. Fylt til randen av kjendiser, de samme går igjen.

Mange har jeg, min alder tatt i betraktning, selvsagt aldri hørt om. Tiktokere og Youtubere, blant annet.

Nå er det jul, og kanalene har julekalendre, og hvem finner vi der? Hold deg fast. Kjendiser.

Jeg dør omtrent like sakte når jeg leser tabloidavisene. En av de siste nyhetene er at kjendisdeltakerne på neste sesong av «Torpet» er offentliggjort. Hurra. Så interessant.

Det var en tid hvor du burde ha karret deg til Sydpolen eller kjeppjaget tyskerne ut av landet, før du kunne kalle deg sånn noenlunde kjent. I vår tid holder det med ingenting.

Du behøver ikke å ha prestert noe som helst. Med mindre man ser på det som en prestasjon å stikke fram hodet, ta seg bra ut eller å ha ligget med noen i et annet realityprogram.

Stefan Zweigs «Verden av i går» er en europeisk klassiker; en endetidsfortelling om hvordan Zweig så et Europa i intellektuelt og moralsk forfall i tiden opp mot andre verdenskrig. «Verden av i går» er en fortelling også om vår tid.

Vi lever i en tid med intellektuelt forfall, de fleste aviser er fylt av kjendisstoff, dybdeartikler innenfor kultur, antall anmeldelser går ned.

Vi leser mindre, skroller mer, og hvor mange ungdommer i dag vet hvem Raskolnikov, Meursault eller Ask Burlefot er? Det kan synes uvesentlig, men det er det ikke. Det er til å miste motet av.

NRK? Tidligere en garantist for, om ikke alltid kvalitet, så i hvert fall egenart. Ja det var selvsagt lettere da de hadde monopol og kunne sende hva de ville, vi så på uansett.

Men nå har vi kommet dit hen at det skal legges ned flere ikoniske og viktige radioprogrammer, blant annet klassikeren «Transmission,» som er et dypdykk i 80-tallsmusikken. Du trodde kanskje ikke det er nødvendig å vite noe om Fairlight-lyden SARRAR 1? Men det er det.

Mye av det som smaker av grundighet, viljen til å dvele ved noe, forsvinner. I stedet får vi «Ville Fristelser.» Tidligere så vi på NRK, og kunne lære noe om reinbeiting på Finnmarksvidda. Det kan høres uvesentlig ut, men det er det slett ikke.

NRK er fortsatt klart best i klassen, men kanalen anbefales å puste med magen. Og ikke glemme forpliktelsen som allmennkringkaster.

Folk er også sulteforet på ekte mennesker. Hvilken seersuksess er ikke et program som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu?»

Hvorfor? Jo, fordi vi møter levd liv, ikke kunstige og konstruerte konflikter. Det er en gåte at det ikke lages flere programmer innenfor denne sjangeren.

I dag vet de fleste sannsynligvis mer om de forskjellige kroppsdelene til Sophie Elise enn de vet om reinbeiting på Finnmarksvidda.

Nå sier jeg ikke at det sistnevnte nødvendigvis er essensielt for å få et bra liv og være et godt menneske, men likevel. Det gir et bredere perspektiv.

Selv vet jeg mer om rumpa til Sophie Elise enn jeg vet om reinbeiting på Finnmarksvidda. Det bekymrer meg en smule. Det skal jeg gjøre noe med. Nå. Jeg skal lese «Verden av i går» igjen.

SE OGSÅ: