Kjendiser i politikken? Ja, takk!

Privat

De kan nå unge på en måte politikerne aldri har klart.

Onsdag 20. august kl. 19:00

Høyre-politiker Oda Oline Omdal skriver i en kronikk i VG at det «ikke går» at Øyunn Krogh leder podkasten Hva velger du?, som har fått støtte fra Valgdirektoratet.

Argumentet: Hun er ikke nøytral, og har engasjert seg i politiske saker på venstresiden.

Øyunn Krogh og jeg er venner, og jeg har selv deltatt i en episode av podkasten.

Så jeg er heller ikke nøytral.

Men er det så problematisk som Omdal skal ha det til, når podkasten handler om å la gjestene få prate om sine egne meninger?

«Hva velger du?» er ifølge produksjonselskapet «Podkasten der Øyunn Krogh blir en levende valgomat». Foto: Skjermdump, TikTok

Valgdeltakelsen blant unge er lav. Ikke fordi de er late, men fordi politikken har gjort seg selv utilgjengelig for dem.

Språket er fremmed, dørene virker lukket. Når en profil som Øyunn – som de faktisk lytter til og forstår – åpner den døren, er det en styrke, ikke et problem.

Å løfte frem stemmer utenfor politikken er ofte den eneste måten å nå dem som ellers ikke ville brydd seg.

Omdal skriver at statlig finansiering kamuflert i et lett format svekker tilliten.

Min erfaring er det motsatte: Unge trenger at politikk gjøres lett og underholdende for å gidde å høre etter.

Å formidle på deres språk er ikke å undergrave demokratiet – det er å bygge det.

Det mest bekymringsfulle er likevel Omdals konklusjon:

At det prinsipielt er partier og organisasjoner som skal drive valgkamp – ikke staten eller «kjendiser».

Hvis man følger den logikken, stenger man døra for de stemmene som faktisk når et ungt publikum.

Det er dét som er en reell trussel mot demokratiet.

Politikere vet selv at de ikke alltid klarer å nå de unge.

Derfor stiller Jonas Gahr Støre opp hos «Gutta», og derfor deltar mange på arenaer de ikke selv kontrollerer.

Slike plattformer er innganger til politikk for en hel generasjon – akkurat som Kroghs podkast eller Erlend Mørchs NRK-serie.

Forskjellen? At Krogh er mer tydelig venstreorientert enn Mørch.

Dobbeltstandarden er påfallende.

Når Omdal trekker fram Kroghs engasjement for likestilling og Palestina, er det også underlig.

Likestilling er en grunnpilar i norsk politikk. Hva sier det at dette brukes som «bevis» på partiskhet?

Og når hun kritiserer Kroghs rolle i TV2-programmet Versus, som ennå ikke er sendt, illustrerer hun nettopp politikernes største svakhet:

Å ha svarene klare før spørsmålene er stilt.

Øyunn Krogh på rød løper. Foto: Javad Parsa / NTB

Til slutt: Omdal hevder at det er uklart om podkasten er sponset av Valgdirektoratet.

Men i alle episoder opplyses det tydelig om finansieringen.

Dette handler derfor ikke egentlig om Øyunn Krogh.

Det handler om hvem som skal slippe til i samtalen om politikk. Omdal vil holde døra lukket. Jeg mener det er en farlig tanke.

Demokratiet trenger både unge, politikere, Øyunn Krogh og Erlend Mørch.

Ulike språk, ulike innfallsvinkler – men samme mål: Å styrke demokratiet.

• Til info: Bahare Viken er programleder i VGTV-podkasten «Høvla».