Kjemper mot planer: – Risikerer at hele området blir ødelagt

Det var tidligere i år at planene om å bygge et solkraftverk på Steinsheia i Lyngdal, bare en drøy kilometer i luftlinje fra det populære turområdet Skrelia, ble kjent.

Solkraft Sør, som har sitt utspring i Øyslebø i Lindesnes kommune, jobber med å realisere en rekke solkraftverk over hele Agder. Blant disse er altså Steinsheia i Lyngdal.

At solkraftverket er nær turområdet Skrelia er noe daglig leder i Solkraft Sør, Ingar Alvaro Høye, er fullt klar over, og som han tidligere har forsvart, da planene har vekket reaksjoner og skapt debatt.

– VI HAR GJENNOM hele prosessen vært veldig bevisste på at området er flott og mye brukt, sa Høye til avisen i februar og presiserte at nærheten til turområdet i stor grad har preget beslutningene rundt plasseringen av anlegget.

– Etter grundige undersøkelser og droneflyvninger har selskapet konkludert med at på grunn av terrengets form og høydeforskjeller, vil solcellepanelene ligge skjult i terrenget og ikke være synlige fra selve turområdet. Vi har målt vinkler og plassering nøye for å sikre at anlegget ikke vil påvirke opplevelsen av Skrelia, har han tidligere forklart.

LIKEVEL HAR IKKE argumentene falt i god jord, og planene har vekket stort engasjement lokalt.

Det forteller Kjell Andresen, som sammen med seks andre hytteeiere fra Rogaland og Farsund har møtt opp på Steinsheia for å vise frem naturen ved turområdet Skrelia.

For å engasjere lokalbefolkningen har de blant annet opprettet en Facebook-side, hvor mottoet deres er «Ja til bevaring av Skrelia, nei til utbygging av solcellepark i Steinsheia», og som nærmere 400 mennesker har sluttet seg til.

Denne påstanden mener lederen ved Solkraft Sør at Kleppa ikke trenger å bekymre seg over.

– Anlegget er ikke planlagt for utvidelse. Det er heller ikke kapasitet i nettet til en større utvidelse av anlegget. En utvidelse vil også kreve en helt ny reguleringsprosess. Solkraft Sør har tuftet hele sin modell på små solkraftverk, vi har en intern begrensning på 10 MW og i dette tilfellet valgte vi som et tilsvar på kritikk og signaler fra hytteeiere å halvere hele prosjektet, sier han.

UTBYGGINGEN AV DET planlagte solkraftverket forventes å koste rundt 42 millioner kroner.

Solkraftverket vil få en installert effekt på 4,9 MWp og dekke et område på cirka 75 mål. Den årlige produksjonen er forventet å ligge rundt 5,2 GWh, noe som vil kunne forsyne omtrent 300 husstander med strøm.

Høye har tidligere gitt uttrykk for at anlegget skal bygges på svaberg og fjell på områder som de mener ikke er i aktiv bruk.

– Solkraft Sør sin modell er å kun bygge på slike områder med bare fjell, noe som gjør at det er lett å tilbakeføre. Da slipper man i stor grad konflikter med lokale aktører og nasjonale retningslinjer, når man unngår landbruksareal og skog, har han tidligere sagt.

Selskapet har dessuten inngått avtaler med grunneiere for å sikre grunnlaget for prosjektet og understreker at de ønsker å gjennomføre utbyggingen på en mest mulig skånsom måte.

– I tillegg til at det blir et solkraftverk vil vi også integrere en batteripakke, slik at man skaper verdier døgnet rundt, ikke bare når det er sol. Med batteripakke kan vi lagre strøm når den er billig og selge strømmen når den er dyr, har han forklart.

– HER GÅR FOLK mye mer enn de kanskje selv innrømmer, og det gjelder ikke bare mennesker, men også dyrelivet. Det er et utrolig mangfold av dyr her, og det finnes fortidsminner overalt som må tas vare på. Jeg er derfor veldig engasjert i at noe av denne naturen må forbli uberørt, fastslår Ingeborg Erland, som selv har hytte i området.

Selskapet bak anlegget hevder at det ikke vil forstyrre naturen, men dette avfeies som urealistisk av motstandere.

– Det mener jeg bare er tull. Jeg har nettopp vært i Portugal og sett et tilsvarende anlegg på størrelse med to-tre fotballbaner. Om man tror at naturen ikke blir berørt, så tar man feil, sier Kleppa.

Kritikken knyttet til ivaretakelse av dyreliv og fortidsminnene på området treffer Sørkraft Sør.

– Vi sier oss langt på vei enig med hytteeieren her. Vi kommer ikke unna at vi her gjør et stort inngrep i naturen, men da er vi tilbake i den overordnede kraftdebatten. Et sted må kraftproduksjon foregå, og vi mener at vi her har valgt en svært skånsom måte å gjøre det på. Etter endt driftstid vil hele anlegget kunne fjernes og landskapet vil se ut som det en gang gjorde, sier Høye.

FLERE AV HYTTEEIERNE har fulgt utviklingen i området over tid og opplever en kraftig økning i besøkstall.

Motstanderne har klare mål for hvordan de ønsker å bevare området.

– Først og fremst ønsker vi å hindre at det kommer et anlegg på Steinsheia. Vi vil også få med oss resten av Skrelia for å få et vedtak om at området skal bevares mest mulig for framtida. Vi ønsker at kommunen skal lage en skjøtselsplan for hele området, fordi slitasjen nå tidvis er stor, og vi må forhindre at den ødelegger naturen, sier initiativtaker Andresen.

Han legger til en klar anbefaling om alternative løsninger for energiutbygging:

– Det er mye bedre å bruke områder som allerede er i bruk, som industriområder eller sentrumsnære bygg. Kommunen, som er medeier i flere store prosjekter, bør stille opp og bidra til en slik satsing. Da kan vi få både nei til anlegg i naturen, ja til skjøtsel, og ja til solenergi på bygg. Det hadde vært en seier, fastslår Andresen.

NÅR LISTER24 KONTAKTER sjefen for Solkraft Sør forteller han at de ligger litt bak skjema på tidslinjen, men at det skal bli sendt inn en plansak til kommunen i løpet av juni måned.

– Prosessen er like grundig som om søknaden skulle blitt sendt statlig. Men kommunalt gir det nok befolkningen enda mer innsyn enn om det ble behandlet på statlig nivå, opplyser han.

Han forteller at i etterkant da de annonserte planene sine i februar har det vært flere synspunkter og reaksjoner fra befolkningen.

– Til nå har vi allerede gjort en justering da det i starten var planlagt å installert en effekt på 9,9 MWp, men som vi valgte vi å halvere. I tillegg gjør vi større endringer nå i forhold til det som er presentert tidligere. Det er ikke 100 prosent optimalt, men jeg tror vi har funnet en løsning som er blir forening med tilbakemeldingene, og som vi også synes er grei, sier han.

Knyttet til bekymringen fra hytteeierne om et tilsvarende anlegg på størrelse med to-tre fotballbaner, svarer sjefen at de kjenner til modellen utenlandske aktører bygger.

– Vi bestemte oss tidlig for at det ikke var mulig eller ønskelig å bruke samme modell her i Norge. Undertegnede er selv vokst opp på en flott gård her på Agder og det har vært en av de viktigste grunnene til at vi velger å bygge små anlegg på fjellplatåer i nærheten av eksisterende nett og ikke i skog eller på landbruksareal, sier han.

Avslutningsvis håper han at selskapet kan få til et godt prosjekt på Steinsheia som balanserer grunneiers ønsker om nye inntekter på gården, behovet for nye kraftproduksjon og hensyn til natur og friluftsliv.

– Området Skrelia, som vi mener ikke må forveksles med den delen av Steinsheia hvor vi ønsker å bygge, er allerede vedtatt som et svært viktig friluftslivsområde. Dette har vi selvsagt tatt hensyn til og har plassert anlegget utenfor dette området med god margin, sier han.

Åpen