Kjempehaiens hemmelighet overrasker forskerne

I fem år har et team av forskere fra HavforskningsinstituttetHavforskningsinstituttetEt av de største marine forskningsinstituttene i Europa med rundt 1030 ansatte. Hovedaktivitetene er forskning, rådgivning og overvåking. studert den nest største fisken på kloden – brugdebrugdeBrugde er en bruskfiskart og eneste art i brugdefamilien. Den er verdens nest største fisk etter hvalhaien. Tidligere ble det drevet fiske etter brugde i Norge..

Det har gitt unik kunnskap om kjempen.

Forskerne oppdaget at brugdene svømmer over enorme avstander. En av kjempehaiene svømte 9000 kilometer på åtte måneder.

– Det har vært utrolig spennende å se hvor store avstander de beveger seg over. Vi visste heller ikke at veldig mange av dem vender tilbake til samme sted, forteller Claudia Junge.

Hun er marinbiolog og har ledet forskningsprosjektet. Med seg på tokt hadde hun blant annet forsknings­kollegaen Antonia Klöcker (til høyre).

Foto: Havforskningsinstituttet

– For første gang er det dokumentert at en brugde som startet nord for polarsirkelenpolarsirkelenDen nordlige polarsirkelen går rundt kloden litt nord for 66 grader nordlig bredde (66° 33' nord). I Norge skjærer den gjennom Nordland fylke et stykke nord for Mo i Rana., nesten har nådd ekvatorekvatorEkvator er en tenkt sirkel på Jorden, midt mellom Nordpolen og Sørpolen. Ekvator deler planeten i to like store deler: Den nordlige og den sørlige halvkule. på et halvt år og i tillegg svømt tvers over Atlanterhavet, sier Junge.

I løpet av sommeren 2022 og 2023 merket forskerne 13 brugder som holdt til i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Ved hjelp av signaler sendt via satellitt kunne forskerne gjenskape brugdenes reiser over enorme avstander, fra arktiske farvann til tropene.

Nå er alle data ferdig analysert, og resultatene av studien publisert.

Engasjerte nordmenn

Sommeren 2023 skrev VG om at forskerne trengte hjelp fra publikum for å finne brugdene slik at de kunne merkes. Haisommer-prosjektet førte til en reaksjon som forskerne ikke hadde drømt om.

– Samarbeidet med publikum er for meg det mest fantastiske ved hele dette arbeidet, sier Claudia Junge.

– Folk var helt utrolige. De varslet oss når de så brugder, slik at vi kunne komme oss ut med båten vår for å forsøke å merke dem. I Lofoten kommer brugdene helt opp i overflaten. I tillegg er de mye enklere å se når det er fint vær, og da er også mange folk ute i båt, forteller Junge.

– Mange nordmenn var svært engasjerte. De var glade for å se brugdene i sjøen, og ville mer enn gjerne varsle oss. Flere fulgte etter brugdene og holdt dem under oppsikt til vi klarte å ta dem igjen med båten vår. Det var utrolig morsomt for alle som var involvert, sier Junge.

For forskerne ble det magiske opplevelser med fjell og midnattssol – og store brugder som svømte sakte gjennom havet.

Brugder, eller basking sharks, kan bli tolv meter lange og veie flerfoldige tonn. De utgjør verdens nest største haiart, etter hvalhaien.

Brugdene mangler tenner og er ikke farlige for mennesker. Brugdene lever av planktonplanktonFellesbetegnelse for små, ofte mikroskopiske planter og alger som driver fritt rundt i vannmassene, og som ikke kan svømme sterkt nok til å motstå hav- eller vannstrømmer., som de spiser på forskjellige dyp, avhengig av hvor på kloden de befinner seg.

I dag er brugde en truet art. I mange år ble de fisket hardt. Brugden har en stor lever som ble brukt til produksjon av olje, mens finnene endte opp som haifinnesuppe.

– Hvorfor svømmer disse haiene så langt?

– Vi vet ikke ennå, men det ser veldig målrettet ut, så vi tror det kan være to motiver: Den sterkeste hypotesen er at det handler om mat, men det kan også handle om reproduksjon, tror prosjektleder Junge.

Det som også var spesielt for forskerne, var at de merkede brugdene vendte tilbake til stedet de kom fra. Dataene viser et klart mønster hvor haiene tilbringer sommeren i nord, svømmer sørover om vinteren, for så å vende kursen nordover igjen neste sommer.

– Nesten som trekkfuglene – og pensjonistene?

– Vi tenkte det samme. Det er en veldig god sammenligning.

Men ikke alle følger saueflokken. Selv blant brugder er det noen som tar selvstendige valg og går mot strømmen.

– En av brugdene var en skikkelig weirdo. Den dro nordover, til Barentshavet, og var der en stor del av vinterhalvåret, forteller Junge.

Dette var svært interessant for forskerne, som er fascinert av at haiene tilsynelatende fint kan tåle temperaturforskjeller mellom 2 og 25 grader.

Brugdeferdene

På «familietur»

Merkene til forskerne samlet hyppige data og var programmert til å løsne fra haiene etter en bestemt periode. Hvis det var mulig å finne igjen de små senderne, ville det være mulig for forskerne å lese av en enorm datamengde fra chipenchipenEn ørsmå integrert krets av silisium som behandler og lagrer informasjon. Disse finnes i alt fra datamaskiner og mobiltelefoner til bankkort. i den lille sylinderen.

Somrene 2023 og 2024 prøvde forskerne nettopp dette.

– Vi hadde et fantastisk samarbeid med Kystvakten, som hjalp oss med å lokalisere mange av disse merkene. Det har gitt oss sinnssykt mye data og gjort det mulig å følge haienes bevegelser gjennom et helt år, stråler Junge.

Med stø hånd på håven klarte Antonia Klöcker og kollegene å fange opp mange av de små merkene ute på det åpne havet.

– Vi vet fra andre studier at brugdene ofte beveger seg i flokk, og at de er i slekt med hverandre.

– Drar de på familietur?

– Ja, faktisk, det kan virke sånn, at de er en familietrupp på reise. Dette er ultraspennende, og vi vil gjerne lære mer om det.

– At de svømmer fra Norge og kommer tilbake igjen året etter, gjør det dem norske?

– De er internasjonalt reisende, men kommer tilbake hit. Så ja, jeg tenker at Lofoten er hjemme for dem, sier forskningslederen.

«Sharks on the Move»

En av gåtene forskerne fremdeles ikke har løst, er hvordan brugder finner hverandre, og hvor de føder.

– De er gravide noen måneder, og de nyfødte brugdene er ca. 1.7 meter. Men her er det veldig mye vi fremdeles ikke vet.

Brugdestudiene er en del av et større forskningsprosjekt, «Sharks on the Move» – eller «Haier på farten», som det heter på norsk.

Prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsrådNorges forskningsrådEn forskningspolitisk rådgiver for regjeringen og departementene som årlig fordeler rundt ti millarder til forsking og innovasjon., undersøker utbredelsen av tre haiarter i Norge: brugde, håbrannhåbrannEn haiart som tilhører bruskfiskene i håbrannfamilien. Den er en kraftig og aktiv hai. Tidligere ble det drevet fiske etter håbrann i Norge, men i dag er arten fredet. og pigghåpigghåEn hai i pigghåfamilien. Tidligere ble det drevet fiske etter pigghå i Norge. Fra 2010 er arten plassert på rødlisten til Artsdatabanken og er i 2023 klassifisert som sårbar. I 2010 og 2015 ble arten klassifisert som enten sterkt eller kritisk truet..

– Vi har brukt opp midlene for brugdeforskningen nå, men vil gjerne fortsette og ser oss om etter ny finansiering, sier Claudia Junge – klar for nye brugdeferder.