Kjemiker advarer om mat i plast: – Jeg har brukt det selv. Nå skal jeg slutte.

– Vi vet for lite, advarer kjemiker.

Nylig ga Norgesgruppen beskjed om at de slutter med teposene Jacobs utvalgte, merket med «silkepose».

Årsaken var at «silkeposene» var nylonplast – og kunne avgi mikroplast når de ble puttet i varmt vannputtet i varmt vannForskningen var et samarbeid mellom spanske, egyptiske og tyske forskere. – som teposer oftest blir.

Avviklingen kom etter at TV 2 først skrev om saken, og intervjuet kjemiker og lærebokforfatter Alexander Sandtorvkjemiker og lærebokforfatter Alexander SandtorvTidligere førsteamanuensis i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet flere bøker om kjemi, samt deltatt i populærvitenskapelige programmer på NRK..

Nå advarer han om store kunnskapshull når det gjelder smitte av mikroplast og kjemikalier i mat som oppvarmes i plast.

Kjemikalier utløses ved varme

Teposene fra merket Jacobs Utvalgte var laget av plast godkjent for kontakt med mat. Her var hovedproblemet at de var feilmerket. På emballasjen sto det at posene var laget av silke. I realiteten var de laget av nylon.

Men det er ikke bare teposene i nylon som er mat i plast ved norske bord. Ris i poser og plastbeholdere for mikrobølgeovn-oppvarming er vanlige eksempler.

Kjemiker Alexander Sandtorv Foto: Emil Weatherhead Breitstein

En ting er miljøaspektet – en annen faktor er at disse altså kan avgi mikroplast.

For mikroplast er ikke bare små plastbiter som har løsnet fra større plast-ting. Det er også kjemikaliene som befinner seg i disse plastbitene, som kan slippes ut når plasten blir utsatt for varme.

Som for eksempel en rispose som slippes i kokende vann.

Sandtorv viser til forskning som sier at plastprodukter avgir potensielt giftige kjemikalier ved normal bruk.

Han mener det er behov for mer kunnskap når det gjelder plast i mat.

– Vi vet ikke nok om mikroplast til å si hvilken fare det utgjør for helsen vår. Vi har rett og slett ikke nok informasjon.

Finsk mattilsyn advarer

I februar kom den finske motstykket til Mattilsynet med et varsko: Alle plastbeholdere eller -bokser som brukes til mat, bør kastes om de har fått hvite flekker.

Da skal de visstnok avgi mer av disse stoffene og kanskje smitte over i mat. Dette gjelder eksempelvis hvis man varmer matvarene i disse plastboksene i en mikrobølgeovn.

Sandtorv sier at det vi vet, er at når plast blir utsatt for høye temperaturer, så avgir det mer mikroplast.

Sandtorv legger til at noe forskning har vist at eksempelvis mange vannkokere av plast, avgir mikroplast.

– Så hva med disse boil-in-bagene med ris, der du putter hele posen nedi vannet og lar dem koke i et kvarter?

– Jeg er skeptisk til slike løsninger, fordi jeg er bekymret for mikroplastutslippet. Så vidt jeg vet, har man ikke forsket ordentlig på dette ennå, sier Sandtorv.

Teposene fra Jacobs utvalgte i Norgesgruppens butikker, fases ut. Disse er merket «silkeposer», mens teposen i realiteten er nylonplast. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Han peker på at i hverdagen er det kanskje på kjøkkenet vi får i oss mye mikroplast. NRK har skrevet om hvordan bruk av plastredskaper i matlaging kan gi mikroplast i maten.

– Jeg har brukt boil-in-bag selv, men nå skal jeg slutte med det, sier Sandtorv.

Fordype deg? Mattilsynet om kjemiske stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper

Innsynsbegjæring

Også Miljøpartiet de Grønne er kritiske til bruken av plastprodukter i hurtigmat. På grunn av miljøaspektet, men også matsikkerhet. De har bedt regjeringen om bedre merking.

Axel Klanderud er politisk rådgiver for partiledelsen. Som privatperson sendte han i slutten av februar en innsynsbegjæring til FjordlandFjordlandFjordland omsetter for to milliarder i året. De eies av Tine (51%), Nortura (39%) og Hoff (10%). Fjordland produserer hurtigmat, men også margarin- og yoghurtmerkevarer som Brelett og Yoplait., hurtigmat-produsenten som er kjent for mat til varming i pose.

MDG-politiker Axel Klanderud har bedt Fjordland opplyse det de vet om mikroplast- og kjemikalieforurensing i deres egne produkter. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Han ber blant annet om svar på hvilket kunnskapsgrunnlag Fjordland sitter på. Hva vet de om hvilke kjemikalier som havner i plastbeholder-maten deres når den varmes opp? Aftenposten har spurt bedriften om mye av det samme.

I en e-post svarer direktør for PU, bærekraft og forbruker i Fjordland, Cathrine Bronken, at deres produkter «oppfyller alle regulatoriske krav» og at emballasjen er innenfor gjeldende grenseverdier.

– Plasten maten vår varmes opp i er godkjent som matkontaktmateriale. Den baserer seg på tester vi har gjennomført, inkludert oppvarmingen, skriver hun.

Videre skriver de at dersom de opplever økt bekymring hos brukerne rundt en bestemt problemstilling, vil de vurdere å inkludere mer informasjon på emballasjen.