Kjell-Robin må avbryte rusbehandling: – Jeg har måttet låne penger

– Jeg skulle ønske jeg kunne gitt alt når jeg først har fått denne sjansen, men nå har jeg strukket strikken så langt det går, sier Kjell-Robin (36).

De siste seks månedene har han vært til rusbehandling hos Blå Kors-klinikken på Loland i Vennesla.

Han skulle ha vært der i ni måneder, men avslutter før tiden på grunn av økonomi.

Pasienter innen rus og psykiatri mister store deler av uføretrygden etter fire måneder i behandling.

For mange blir de økonomiske bekymringene så store at de ser seg nødt til å skrive seg ut før de er ferdigbehandlet.

Slik har det blitt for Kjell-Robin som blant har hatt behov for traumebehandling etter å ha levd et tøft liv.

– Jeg greide å slå meg litt til ro de første tre månedene og konsentrere meg om behandlingen, men deretter har jeg vurdert oppholdet her med 14 dagers mellomrom, sier han.

Han forteller at han i stedet for å bruke kreftene på å bli frisk, har bekymret seg mye for økonomi.

Vil ha det bra uten rusmidler

36-åringen sitter nå igjen med 3800 kroner i måneden etter skatt.

– Jeg har måttet låne penger av moren min. Det føles utrolig dumt, sier han.

Uføretrygda holder så vidt til faste utgifter som telefon, strømmetjenester og forsikringer.

Å reise til byen for å gå på restaurant eller kino kan han glemme.

– For meg er det viktig å kunne dra ut, oppleve ting og føle at jeg lever selv om jeg er i behandling. Kjenne på at man kan ha det bra uten bruk av rusmidler, sier Kjell-Robin.

Han mener dette er viktig for å finne nytt og meningsfullt innhold i livet istedenfor rusbruk.

– For meg personlig er også økonomi viktig for å kunne ivareta et godt selvbilde. Du skal kunne gå til frisøren eller kjøpe en ny bukse når du trenger det.

Kjell-Robin har også leonbergeren Nalle på 55 kilo som koster han 1500 kroner bare i fôr hver måned.

Han har også måttet betale for pass til hunden mens han er i behandling.

– Forskjellsbehandling

Jens Røed er direktør ved Blå Kors-klinikken i Vennesla.

Institusjonen har plass til 30 pasienter som har avtale om inntil ni måneders døgnbehandling gjennom Helse Sør-Øst.

Røed anslår at rundt 10 til 15 prosent av pasientene velger å skrive seg ut før tiden på grunn av økonomi.

– Bare den siste måneden har tre pasienter reist eller vurdert å reise av denne årsaken, sier Røed.

Sosionom ved klinikken, Marianne Hansen, bekrefter det Røed sier. Hun har jobbet der i 15 år og forteller at mange pasienter får sjokk når de hører om reglene.

– Det er utrolig synd. Pasienten har funnet motivasjon til å gå i behandling, og så er det penger som velter det, sier hun og legger til:

– Å reise ut igjen til et kaos av ubetalte regninger og inkassosaker gjør det nesten umulig å holde seg på beina. Mange sier rett ut at de vet det kommer til å gå galt, men føler ikke at de har et reelt valg.

Pasienter på uføretrygd beholder full ytelse i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene.

Deretter reduseres utbetalingen til 14 prosent (eller minimum 0,45G). For å få dekket faste boutgifter må pasienten gjennom grundige dokumentasjonsrunder hos Nav hver tredje måned.

Dersom Kjell-Robin hadde vært innlagt på sykehus for en fysisk, somatisk sykdom, ville uføretrygden hans forblitt urørt.

Det er denne forskjellsbehandlingen mellom fysisk og psykisk helse som opprører både pasienter og ansatte.

– Det er hårreisende, og en utrolig forskjellsbehandling. Pasienter med psykiatri- og rusproblemer opplever nok en gang å stå bakerst i køen, sier Røed.

Ap: – Ikke urimelig

Arbeids – og inkluderingsdepartementet svarer i en e-post til NRK at de forstår at det kan oppleves som krevende at ytelsen man har faller bort en periode.

Statssekretær Edvin Søvik (Ap) mener likevel at det ikke er urimelig at et langtidsopphold over tre måneder gir en viss avkorting.

– Ved behandling dekkes både kost og losji av staten og man får mindre utgifter, sier Søvik.

– Hva er departementets kommentar til at pasienter i rus/psykisk helsebehandling behandles annerledes enn pasienter i somatikken?

– Unntak for avkorting for pensjon og uføretrygd ved innleggelse på somatiske sykehus ble innført i 1997. Det ble gjort fordi de fleste slike innleggelser er kortvarige.

Se hele svaret fra departementet lenger ned.

Frp vil ha endring

Historien til Kjell-Robin har nå nådd hele veien inn i stortingssalen.

Stortingsrepresentant Alf-Erik Andersen (Frp) har selv besøkt klinikken, og Kjell-Robin har vært i Oslo for å snakke med politikerne.

Det har resultert i at Frp nå har fremmet et forslag på Stortinget om at pasienter i rus og psykiatri må likebehandles med somatikken.

– Det gjorde et voldsomt inntrykk å høre historien til Kjell-Robin, sier Andersen som sitter i helse- og omsorgskomiteen.

Frp-politikeren sier at det å komme tilbake til samfunnet er en viktig del av behandlingen.

– Men hvis du ikke har penger til kollektivtransport, en kinobillett, eller til å kjøpe deg nye klær, blir du fratatt muligheten til å fungere som en del av samfunnet igjen. Da øker risikoen for tilbakefall enormt.

Forslaget ble fremmet før sommeren. Utover høsten skal Frp forhandle med de andre partiene for å sikre flertall, med et håp om vedtak i høst.

– Hvor er samfunnsøkonomien?

Dette er ikke første gang Kjell-Robin opplever at økonomien spenner beina på helsen hans.

I fjor var han innlagt på samme sted, men måtte skrive seg ut etter tre måneder av nøyaktig samme årsak.

– Hvor er samfunnsøkonomien i at man ikke lar folk fullføre behandlingen helsevesenet har anbefalt? Sannsynligheten for at man ikke klarer seg, er jo enorm, sier han.

36-åringen skryter av behandlingsopplegget.

Han merker at det fungerer og sier de ansatte hjelper han med å mestre utfordringene hans.

– Jeg må bli bevisst på hvorfor jeg drikker og lære meg å like livet uten å være alkoholpåvirket.

Frykter «svart gjeld» og utenforskap

Fredrik Nilsson er regionleder i brukerorganisasjonen Rio. Han bekrefter at problemet med tap av uføretrygd er utbredt.

Han sier har kjempet mot regelverket i mange år og peker på en annen side ved trygdekuttet:

– Mange som skal inn i rusbehandling har gjeld – enten det er hvit eller svart gjeld. Hvis du vet at inntekten din strupes etter tre måneder, tør du kanskje ikke dra i behandling i det hele tatt, fordi du frykter konsekvensene av å ikke kunne betale de du skylder penger til.

Drømmer, håp og tro

Nilson forklarer at det er ekstremt vanskelig å starte et nytt liv etter for eksempel 12 måneder på institusjon, dersom man står helt på bar bakke uten en eneste krone oppspart.

– Man gjør ting mot denne gruppen som man aldri ville gjort mot andre pasientgrupper, mener han.

På rommet sitt i Vennesla er Kjell-Robin i ferd med å pakke seg ut. Bøkene legges i en eske.

Han viser stolt fram et blått antrekk han har strikket mens han var i behandling.

Nå er håpet at han vil klare seg i egen leilighet, sammen med hunden Nalle.

– Jeg har møtt mennesker her som har fått drømmer, håp og tro på seg selv. Det har vært godt å se. Nå velger jeg å håpe at det vil gå bra med meg også.