Kjell Madland og Alfred Ydstebø har ingen troverdighet igjen

AFTENBLADET MENER: Hullet i Tanke Svilands gate har tiårsjubileum i år. Det er ikke akkurat gjennomføringsevne som preger de involverte.

Et vedtak i bystyret kan bane veien for et utbyggingsprosjekt i det utskjelte hullet på Kampen. Byggegropen har ligget stort sett urørt i ti år, helt siden 2014. Foto: Fredrik Refvem

I 2010 fikk utbygger Kjell Madland politikerne med seg på at det var fornuftig og gjennomførbart å bygge et svært konferansehotell i Tanke Svilands gate, som ligger i forlengelsen av Løkkeveien. I 2014 hadde planene kommet så langt at det var gravd et svært hull i bakken.

Ti år senere er det fremdeles et hull i bakken. På ti år har det ikke vært mulig for andre å ferdes rundt det på skikkelig vis, for fortau og sykkelfelt gikk med i hullet. I tillegg til å være et svært, stygt sår omtrent midt i byen, er det selvsagt også til sjenanse for de som uforskyldt jobber og bor i nærheten av det. Tar man mål av seg til å få i land et svært byggeprosjekt i en by, må man nesten ta inn over seg at det i en periode vil gå utover andre, og at man derfor bør være i stand til å gjennomføre, og det innen rimelig tid.

Da hullet lå blottlagt for all verden, eller i alle fall hele byen, kom oljekrisen. Den gjorde det enda tydeligere at det kanskje ikke var veldig lurt å bygge et svært konferansehotell der likevel.

I 2019 kjøpte Alfred Ydstebø seg inn i hullet med 50 prosent, og det nye flertallet i Stavanger kommune bestemte seg for å ilegge dem dagbøter.

De to utbyggerne la fram en ny reguleringsplan – altså et nytt forslag, som det tok lang tid å få behandlet politisk. Politikerne stoppet dagbøtene. Fylkeskommunen stoppet imidlertid det nye byggeprosjektet, blant annet fordi planen ikke tilfredsstilte de daværende krav til uteareal per boenhet.

Ved dette tiårsjubileet tar så flertallet i kommunestyret en sving innom hullet. Nye og mildere krav til grøntareal skulle vedtas, for å gjøre det enklere å bygge rundt bussveien. I stedet ble like godt også hele sentrum tatt med, og dermed gjelder nå mildere krav til grøntareal også for hullet.

Tidligere har kravet til den aktuelle byggetomten vært at hver boenhet skal ha 30 kvadratmeter uteareal. De nye reglene sier at 20 kvadratmeter er nok, og at de 10 siste kan løses ved hjelp av andre utearealer i nabolaget.

Ingenting synes rimelig eller til å forstå med dette prosjektet, heller ikke politikernes styringsevne. De vifter nå med en slags gulrot for å få eselet til å begynne å gå, altså utbyggerne til å gjøre noe.

Ingen har klart det på ti år. Ingen involverte har noen som helst troverdighet igjen. At utbyggerne ennå har råd til å la det ligge slik, er en gåte. At de ikke har vilje til å gjøre noe med det, synes skamløst. Etter ti år er det verken forklaringer eller troverdighet igjen.

Og ingenting, ingenting synes å kunne få dette eselet til å gå en eneste meter.