1 week ago
3
PrivatI anledning mannsdagen vil jeg komme med et litt kontroversielt råd.
Natur og Ungdom
Vet du hva jeg er lei av å høre, som ung mann?
«Snakk om det».
Som en magisk løsning ved dårlig psykisk helse eller bekymringer. Menn er for dårlige på å «snakke om det» så det må være fasiten på alt!
Du føler deg utenfor? Snakk om det.
Du kjenner på et enormt kroppspress? Snakk om det.
Du er urolig for fremtiden din?
Brett ut om det til en kompis!
aJa, det gjentas og gjentasbNei, det er et godt råd
Ikke bare er det veldig skummelt å ta opp dine mørkeste bekymringer til en venn på en tirsdag, men det er også veldig vanskelig.
Når tar jeg det opp, hvordan? Og løser det egentlig problemet mitt, bare jeg snakker om det?
Jeg tror ikke det.
Altså, jeg forstår poenget om åpenhet. At det kan være viktig og bra å ikke holde på ting alene.
Men hva om vi også prøver noe annet?
Handling. Å engasjere seg.
Det finnes få ting verre enn å føle seg utenfor eller isolert, men du kan også gjøre noe med det.
Bli med i et lag, en organisasjon, en klubb, hva enn som ikke krever mer enn at du møter opp jevnlig og gjør noe.
Det tvinger deg ut av hodet og inn i et fellesskap du bidrar i. Et fellesskap som ikke krever at du bretter ut om det mest personlige, bare at du er en person som stiller opp.
Og føler du på tilhørighet er det også lettere å «snakke om det».
Fellesskap trenger ikke heller å handle om lange samtaler og dype relasjoner.
Noe av det viktigste foregår i det usagte.
Et smil og et nikk på vei inn og ut, å lytte til folk du kanskje ellers ikke hadde hengt med, en felles latter.
Jeg tror ikke det mangler rom for å si meningen sin for menn i dag.
Du kan skrive det du vil i kommentarer, tråder og chatter, mene det du vil og fortelle om hvordan noe får deg til å føle deg.
Men hva slags nytte gjør det når det havner i et rom hvor ingen lytter?
Fellesskap i virkeligheten er rolige, udramatiske, kanskje av og til kjedelige.
Det er når du faktisk handler, gjør noe som betyr noe for deg selv eller for verden rundt deg, at følelsen av utilstrekkelighet, utenforskap og urolighet løsner.
Verden handler heldigvis om ekstremt mye mer enn det som foregår i hodet ditt, og hvis du ikke er ute og gjør noe i eller for resten av verden, tror jeg det hjelper fint lite å prate om det.
Jeg tror de fleste av oss trenger mindre prat og mer handling.
Mindre fokus på hva som foregår i hodet, og mer på hva vi gjør med hendene, timene og livet vårt.
Engasjer deg! Gjør noe! Da faller ofte mye på plass.
- «Meningen er sendt inn av Ung debatt».
English (US)