Kjære heterofile

Se for deg at du flere ganger får skulende blikk eller noen som ser etter en ekstra gang når du leier kona/samboer gjennom byen.

Se for deg at du når du møtte henne var redd for å presentere henne for familie og venner fordi du var redd for hva de skulle si om at du hadde blitt sammen med ei dame.

Og om du hører til en menighet, se for deg at du har vokst opp i  denne menigheten. Du har mange venner og familie der og det har vært et sted du alltid har følt deg hjemme og trygg. Et sted som var viktig for deg. Tenk om denne menigheten ikke kunne akseptere at du flyttet sammen med eller giftet deg med din samboer/kone. Tenk om du måtte velge mellom et samliv med henne du elsket eller tilhørigheten til menigheten du var så glad i.

Tenk om noen en fredagskveld kom og dyttet til deg på byen bare fordi de hadde sett deg kysse kjæresten din. Si ting som “æsj, er du en sånn en”.

Så kjære heterofile cis-kvinne. Se for deg samme situasjon som over, men bytt ut dame, kone osv med type, mann. Kjenn litt etter om du kan tenke deg hvordan det føles.

Så kjære cis-mann (igjen cis= en som identifiserer seg med kjønn gitt ved fødsel, slik det er for de fleste av oss). Se for deg at noen av dine venner og familie stadig kaller deg “Lisa”. Jo fordi for dem så “vil du alltid være Lisa”. Så da har de bare bestemt seg for det. Så kan du se for deg at du gjentatte ganger opplever noen si hun/henne om deg. Noen sier ting som: “Du ser jo at hun er dame, så da er det HUN.” “HUN kler seg ikke maskulint nok til å kunne være en han.  Ingen menn beveger seg så feminint”  “Hører jo på stemmen at det er ei dame”.

Andre bare glemmer seg. Den første som glemmer seg går ganske greit, selv om du kjenner det skjærer litt inni deg, men tiende gangen det skjer den dagen, blir du lei og kryper enda litt lengre inn i det skallet du allerede har beveget deg inn i.

Så se for deg noen rope etter deg “æsj så ekkel”. Kanskje simulerer de at de kaster opp. Kanskje kommer de også bort og dytter deg, denger deg i bakken, slår deg. Det har du jo bare godt av som er så “ekkel”. Og det bare fordi du er den du er. Og se for deg at folk du kanskje ikke kjenner en gang spør deg om hva slags kjønnsorgan du har og om du har operert. Eller at de spør familien din om det. Se for deg at folk i fullt alvor mener de skal få vite intime detaljer om ditt kjønnsorgan!

Så kjære cis-kvinne. Se for deg at noen av dine venner og familie stadig kaller deg Petter. “Jo fordi for dem så vil du alltid være Petter”. Så da har de bare bestemt seg for det.  Og så kan du lese avsnittet over og bytte ut hun/henne med han og dame med mann. Kjenn litt etter. Hvordan tror du det hadde vært?

Så kjære heterofile cis-menn og cis-kvinner. Dette er hverdagen til flere av de flotte folkene rundt oss, som ikke gjør noe annet enn å være den de er og elske den de elsker. Og derfor, derfor trenger vi fremdeles pride.

Vi kan prøve å sette oss inn i situasjoner som de over. Men det ubehag vi som heterofile cis-personer måtte kjenne ved å tenke oss til situasjoner som over, blekner i forhold til slik det er for dem som faktisk opplever dette.

Så la oss stå sammen med disse menneskene rundt oss som ikke er heterofile cis-menn eller heterofile cis-kvinner og bidra til det livet de fortjener. Et liv hvor de trygt kan elske den de vil og trygt kan være akkurat den de er helt på lik linje med alle oss andre.

Happy pride fra stolt alliert!