1 day ago
7
Meninger
Debattinnlegg
At dagens foreldre vet best, som VG hevder, er en påstand alle burde være skeptiske til.
Haakon GaareLektor og kontaktlærer på ungdomstrinnet
FRAVÆRSPROBLEMER: Langt mer normalt er det for barn og unge å ha vondt i viljen, og foreldre som forsterker adferden fra sidelinjen, skriver læreren i denne kronikken. Foto: Lise Åserud / NTBEtter kunnskapsministeren vår våget å tale skolefraværet midt imot, har det ikke manglet på reaksjoner.
VG har i sitt svar til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun omtalt at elevfraværet er en sak som foreldre selv skal ta stilling til. Her argumenterer redaksjonen for at foreldrene selv vet hva som er best for sine barn.
VG mener også at vår kunnskapsminister er en moralistisk Tante Sofie-skikkelse fordi hun tar til orde for at elever bare skal være hjemme ved feber, diaré eller oppkast.
Det er selvsagt fint å lese at Thorbjørn Egner fortsatt har et sted i den offentlige samtalen.
Urovekkende
Men her bommer VG på det som er sakens kjerne: Dagens foreldregenerasjon stiller ikke krav til barn og unge i tilstrekkelig grad, og har selv et for avslappet forhold til skole.
I motsetning til hvordan VG framstiller saken, skyldes ikke fraværet bare at elevene er fysiske eller psykisk syke.
Men også at foreldre er liberale med å ta ungene ut av skolen.
Haakon Gaare
Lektor i engelsk og kontaktlærer i ungdomsskolen
Vi kontaktlærere er ikke uvante med å få fraværsmeldinger fra undervisningen, slik som disse:
«Poden skal på fotballturnering på andre siden av landet. Drar tidlig fredag, kommer sent hjem mandag. Det blir seier!»
«Vi har bestilt billetter til Malaga denne langhelgen. Billettene er billigere om vi drar i skoletiden. Sees tirsdag!»
«Hei! Vi har deltatt på et arrangement i kveld og er ganske sliten, så vi holder oss hjemme i morgen for å hvile litt.»
Disse fiktive eksemplene er satt helt på spissen.
Men slike meldinger tikker inn til oss fra foreldre urovekkende ofte.
Ikke nok med at liberal bruk av permisjoner er en kilde til fravær. Dette er også holdninger til skolen som dere i foreldregenerasjonen innprenter i barna deres.
Det avslappede forholdet til skolen foreldre ofte har, er noe man må se i sammenheng med den lave terskelen barn og unge har for å ta seg selv ut av undervisning.
Her er det snakk om en (u)kultur som har satt seg i samfunnet.
ILLUSTRASJONSFOTO: Gorm Kallestad / NTBÅ være pjusk
Problematikken rundt hvorfor barn føler seg for dårlig for å dra på skolen er sammensatt. Det er for lettvint for meg å bare skulle si at det handler om å skjerpe seg for store og små.
I mange tilfeller av langvarig skolefravær handler det om psykososiale problemer, slik som angst, eller kroniske sykdommer. Disse problemene er reelle og må ikke avvises.
Det er derimot veldig vesentlig å skille mellom fravær som skyldes dyptliggende problemer, og det å kjenne på å ha det litt ubehagelig, slik som vondt i hodet, mage, eller hals.
De færreste har psykiske eller kroniske lidelser.
Langt mer normalt er det for barn og unge å ha vondt i viljen, og foreldre som forsterker adferden fra sidelinjen.
Å være pjusk utenfor hjemmets komfort har blitt føyd inn rekken med ubehag som barna skal skjermes for - og er en av grunnene til at vi har de fraværstallene vi har.
aJa, vi syr puter under armene på dembNei, foreldrene må få bestemme dettecUsikker, en vanskelig vurdering
VG sier at løsningen ikke er at å tvinge barna på skolen. Men hva skal da være løsningen, om man ikke setter forventning og krav til at man er på skolen når man kan?
Dette er ikke ondsinnet ment. Men tar man i betraktning hvordan dagens generasjon av unge har blitt oppdratt, så er det noen faresignaler som dukker opp:
Skjermtid siden krybben, ubegrenset bruk av sosiale medier, nesten ingen lesing hjemme, problemer med konsentrasjon og et konstant behov for stimulanse.
Når foreldregenerasjonen har overlatt en stor del av oppdragelsesansvaret til den norske skolen, burde det ikke være overraskende når vi, med Nordtun i spissen, ønsker å stramme inn.
Vi skal gjøre de kommende generasjonene klare til å ta over stafettpinnen. Dette er vårt mandat, selv om det gjør oss til Tante Sofie, eller en annen «ondsinnet» karakter.
Nå er friminuttet over. Skoletimen har startet.
English (US)