Kjære Blågestad

Det er viktig – og vi er helt enige om at ingen skal måtte frykte for sitt liv fordi de elsker annerledes. Samtidig opplever jeg at ditt innlegg mangler noen vesentlige nyanser:

1. Kjærlighet og erotikk – ikke det samme: Du omtaler Pride som en feiring av «kjærlighetsmangfold», men blander kjærlighet med seksuell frihet. Kjærlighet handler først og fremst om trofasthet, omsorg og selvoppofrelse – ikke nødvendigvis en hedonistisk «jeg følger det som føles godt nå»-tilnærming. Det er en viktig distinksjon som lett forsvinner i dagens seksualiserte offentlighet.

2. Bibelske rettesnorer – med tilgivelse i sentrum: Bibelen tegner et tydelig bilde av seksualetikken som rammet inn i ekteskapet mellom én mann og én kvinne. Men samtidig er det minst like tydelig at når mennesker feiler, møtes det med nåde og tilgivelse. Troen kaller ikke til fordømmelse, men til forsoning og gjenopprettelse. Å kalle noe synd er ikke det samme som å utelukke eller stigmatisere – det er å erkjenne menneskelig skrøpelighet og behovet for nåde.

3. Ungdom, seksualitet og ettertanke: Det kan kalles gammeldags, men Ungdata-undersøkelsene viser at mange ungdommer angrer på seksuelle erfaringer de følte seg presset inn i – ofte for tidlig, for hurtig og for lite forankret i trygghet. Når så mange unge sitter igjen med skyld, skam eller tomhet, bør det få oss til å tenke gjennom hva vi egentlig mener med «frihet». Frihet uten retning kan ende i sårbarhet, ikke styrke.

4. Barns behov for stabilitet: En av de viktigste gavene vi kan gi barn, er stabile og trygge voksenrelasjoner. Forskning viser at barn som vokser opp med foreldre som står ved hverandre, har lavere risiko for psykiske plager, rusproblemer og relasjonsutfordringer – og bedre læringsutbytte. Å peke på dette er ikke sneversynt, men ansvarlig. Det handler om barnets beste, ikke voksnes preferanser.

5. Inkludering må gjelde alle – også de som er uenige: Når du omtaler motstand mot Pride som «trangsyn», setter du tusenvis av troende i bås. Ytrings- og samvittighetsfriheten må også romme dem som – med respekt – stiller kritiske spørsmål til seksualmoralen i samtiden. Ekte toleranse handler ikke bare om å akseptere regnbueflagg, men også å gi plass til dem som – på bakgrunn av tro, erfaring eller bekymring – ser annerledes på familie, samliv og ansvar.

Pride er for meg ikke en inkluderende bevegelse, men en bevegelse med politisk agenda – særlig når de handler om barns behov, samlivets rammer og de langsiktige konsekvensene av en grenseløs seksualkultur. Jeg skulle ønske at både du og Fædrelandsvennen var mer åpne for å ulike perspektiver – også dem som utfordrer den rådende fortellingen.

Det savnet blir tydelig i artikkel om menneskeverd, likeverd er ikke politikk. For selvfølgelig er det politikk hva våre barn lærer på skolen, og hva som skolen skal flagge for.