Kirken har mange oppgaver andre trossamfunn ikke har

Ordningen sluttet å eksistere 1. januar 2021.

Theodor Solberg skriver 8. juli at grunnloven sier at «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». Samtidig sier §2 at  «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.» Det er demokratiet og menneskerettighetene som bør være det mest sentrale, ikke den økonomiske støtten.

Kirken har mange oppgaver andre trossamfunn ikke har. Norge har en rekke kirkebygg som er fredet og må tas vare på. Gravplassmyndigheten er hos statsforvalteren Vestfold og Telemark, men Den norske kirke er de som gravlegger de aller fleste uavhengig av medlemsskap.

Kirken støtter nordmenn i utlandet gjennom Sjømannskirken, og kirken bidrar til å ivareta tradisjoner innen kunst og musikk på en måte vi ikke kan kreve av alle tros- og livssynssamfunn. Kirken bidrar likevel mest av alt med verdier som likeverd, tilgivelse og omsorg for alle som trenger det. Dette er avgjørende verdier for hele vårt velferdssamfunn.

I politiske saker kan trossamfunn være som søsken som vil ha akkurat like mye saft i glasset, mens i religiøse saker vil de ofte ha helt motsatte ønsker og vil kapre hverandres medlemmer.

At staten understøtter trossamfunnene på lik linje sikrer at også de små, som f.eks. Åsatrufelleskapet Bifrost eller Budhistforbundet, har en mulighet til å opprettholde et arbeid uavhengig av medlemmenes betalingsevne eller trossamfunnets evne til å tjene egne penger.

Menneskerettighetene og trosfriheten er det det er viktigst å videreføre, og det burde være et felles mål for alle trossamfunn, inkludert ateister eller ikke-politiske trossamfunn som Jehovas Vitner.

Løfter vi blikket bør trossamfunn kunne bære over med hverandre selv om noen fikk litt mer saft enn andre – men det har altså vært likt for alle siden 2021.

Åpen