Kina er en reell rival for USA

Kina er blitt verdens fabrikk og den viktigste handelspartneren til de fleste land, skriver kronikkforfatteren. Her er Kinas leder Xi Jinping ved 100-års markeringen av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) i 2021. Foto: Ng Han Guan, AP/NTB

Det er gode grunner til at det amerikanske forsvaret ikke tar lett på den militære utfordringen Kina utgjør i dag.

I motsetning til hva Pål Røren hevder i Aftenposten 4. juni, så er Kina en reell rival for USA. USAs respons på Kinas vekst er et solid vitnesbyrd for dette.

Konsekvensene av at Kina utfordrer USA er amerikansk balansering og oppdemmingspolitikk. Dette omfatter alt fra forsøk på å strupe Kinas teknologiske utvikling til handelskonflikt og et tyngre amerikansk militært nærvær i Stillehavsregionen.

Rivaliseringen er også hovedgrunnen til at alle verdens stater og selskaper nå må manøvrere seg gjennom et globalt politisk landskap med mer toll, sanksjoner, subsidier og proteksjonisme, samt investerings- og eksportkontroll.

Ikke korrekt

Steven Brooks hevder i boken «Command of Commerce» at amerikansk bekymring over Kinas vekst er unødig, basert på en ren økonomisk – ikke politisk og militær – analyse. Røren henger seg på og mener det er feil å hevde at Kina tar igjen USAs økonomiske, teknologiske og militære forsprang.

Det er tull.

Kina har tatt igjen mye av USAs økonomiske forsprang. I 1991 var USAs bruttonasjonalprodukt (BNP i nominelle tall) omtrent 15 ganger større enn Kinas. I 2024 var Kinas BNP nesten 70 prosent av USAs. Kina er blitt verdens fabrikk og den viktigste handelspartneren til de fleste land. Det vil ikke være enkelt for USA å erstatte kinesisk produksjon.

Teknologisk er det liten tvil om at Kina spiser seg innpå USA, selv om amerikanerne fortsatt ligger foran. Kinesiske teknologiselskaper ekspanderer globalt, med Tiktok og Deepseek som nyere eksempler.

Kina og USA leder an når det gjelder forskning på og utvikling av ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, cyber-, bio- og avansert kvanteteknologi, romforskning, missiler og autonome systemer. USA ville ikke sanksjonert kinesiske selskaper som ZTE og Huawei eller kinesisk databrikkeproduksjon om de var overlegne.

Mektig stat

Røren mener videre at USA ikke behøver å bekymre seg for Kina militært, og underkjenner dermed tre tiår med kinesisk militær utvikling. Kina er i dag den mektigste landmakten i verden og har bygget verdens største marine målt i antall skip.

Kina utfordrer USA i cyber- og romdomenet og har bygget verdens største arsenal av korte og mellomdistanse ballistiske, krysser- og hypersoniske missiler. Det er gode grunner til at det amerikanske forsvaret ikke tar lett på den militære utfordringen Kina utgjør i dag.

Etter å ha lest Brooks mener Røren å ha innsett noe amerikanske myndigheter ikke har klart å analysere seg frem til: Kina er en oppblåst papirtiger. Røren hevder politikere, analytikere, journalister og akademikere er blitt lurt trill rundt av Kina. En alternativ forklaring er at deres samlede vurderinger er mer veldokumenterte og gjennomtenkte enn hans egne.

Ingen lurer noen. Aldri før har en stat i fredstid hatt den økonomiske, teknologiske og militære utviklingen på så kort tid relativt til alle andre stater som Kina har hatt de siste 35 årene. Det forklarer hvorfor verden igjen formes av en ny supermaktsrivalisering.