Kim forer Putin med soldater og granater

1 month ago 19

Kortversjonen

Vladimir Putin får militær bistand fra Nord-Koreas Kim Jong-un, som sender 10 000 soldater og enorme mengder ammunisjon til Russland.
Russland forbereder en offensiv for å gjenerobre Kursk-regionen fra Ukraina.
Det meste av avtalen mellom Russland og Nord-Korea er hemmelig, men det antas at Kim får betaling i kontanter og teknologi.
Tidligere diplomati mellom Kim Jong-un og Donald Trump ga ingen konkrete resultater, og Sør-Korea vurderer egne atomvåpen som forsvar.

Nord-Koreas Kim Jong-un kommer Putin til unnsetning, foreløpig med 10 000 soldater og enorme mengder ammunisjon.

Ukraina forventer at Russland om kort tid vil starte en større offensiv for å gjenvinne kontrollen over Kursk-regionen. Russland har mobilisert 50 000 soldater og blant disse skal det være elitestyrker fra Nord-Korea.

Putin trenger hjelp fra sine venner for å fortsette sitt blodige felttog.

Han knytter nære bånd til Iran og Nord-Korea. Russland er dessuten blitt fullstendig økonomisk avhengig av Kina. Kina er blitt Putins uunnværlige strategiske partner.

Den islamske republikken Iran, det kommunistiske Nord-Korea, det ortodokse Russland og supermakten Kina utgjør en underlig og ustemt kvartett.

Men de har noe til felles. Dette er autoritære og undertrykkende regimer som danner en felles front mot demokratiene og all vestlig innflytelse.

Det fattige Nord-Korea har atomvåpen, langtrekkende missiler og en av verdens største forsvarsstyrker.

Det antas at landet har store mengder kjemiske våpen og flere tusen hackere er sysselsatt for å utføre cyberangrep mot vestlige land.

Landet har over 1,3 millioner soldater i aktiv tjeneste og 7,6 millioner reservesoldater, ifølge myndigheter i Sør-Korea som naturlig nok følger godt med på hva som foregår i nord.

200 000 soldater skal tilhøre spesialstyrkene. Flere kan bli sendt til fronten i Ukraina, hvis Kim vil.

Det lutfattige Nord-Korea er verdens mest militariserte samfunn. Alle menn må avtjene en verneplikt i åtte til ti år, mens kvinnene har en førstegangstjeneste på fem år.

Det antas at om lag 25 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) går til forsvaret. Norge og de fleste Nato-landene har så vidt kommet opp i to prosent.

Putin har allerede mottatt nesten like mange artillerigranater fra Nord-Korea som Russland produserer på ett år.

I tillegg har han fått langtrekkende missiler. Til gjengjeld har den isolerte diktatoren i Pyongyang fått en forsvarsavtale med Russland som innebærer at landene skal komme hverandre til unnsetning hvis de blir angrepet.

Det meste i forsvarsavtalen mellom Russland og Nord-Korea er hemmelig.

Nord-Korea har ikke kunngjort at de sender soldater og våpen til Russland. Det er heller ikke bekreftet hva Kim får som gjenytelser. Men det antas at Kim blir betalt i kontanter og teknologi.

Det antas at nordkoreanske soldater vil delta i Russlands forsøk på å gjenvinne kontrollen over Kursk.

I august invaderte ukrainske styrker overraskende den russiske provinsen og tok store landområder. Russland har angrepet de ukrainske styrkene med artilleri og missiler, men har så langt ikke iverksatt en større motoffensiv.

I stedet har Russland fortsatt en langsom og blodig fremrykking i det ukrainske Donbas.

I oktober ble i gjennomsnitt 1500 russiske soldater daglig drept eller såret i krigen, ifølge den britiske forsvarssjefen Tony Radakin. Det gjør oktober til den blodigste måneden siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar for snart tre år siden. Til sammen skal 700 000 russiske soldater ha blitt drept eller såret.

Det er ukjent hvor mange Ukraina har mistet. Det eneste vi med sikkerhet vet er at Putins ambisjoner om å underlegge seg en annen nasjon krever enorme ofre av både ukrainerne og russere.

Russland sliter med å mobilisere 25 000 nye soldater hver måned for å erstatte de som går tapt på slagmarken. Hvis nordkoreanere settes inn ved fronten vil mange lide den samme skjebne.

Ingenting tyder på at det plager hverken Putin eller Kim.

Et nærmere samarbeid med Moskva er i diktatorens interesse. Alt som kan bidra til å bryte den internasjonale isolasjonen er til hans fordel.

Kim lyktes med dette da Donald Trump var president. Men forholdet var stormfullt og partene mistet snart interessen.

Først truet Trump den nordkoreanske diktatoren med «ild og raseri» og «total ødeleggelse».

Kim kalte på sin side Trump for en gammel og mentalt svekket mann. Det var frykt for at ordkrigen kunne eskalere til åpen konflikt på den koreanske halvøya, mer enn 60 år etter Koreakrigen.

Men snart ble tonen en annen. Trump og Kim møttes til forhandlinger i Singapore i 2018.

– Jeg kom godt overens med ham og vi stanset missilutskytningene fra Nord-Korea. Nå er Nord-Korea i gang igjen. Men når vi kommer tilbake vil jeg gå i lag med ham. Han vil også like å se meg igjen. Jeg tror han savner meg, sa Trump da han talte til republikanernes landsmøte i sommer.

Ved hjelp av trusler og diplomati ble Trump den første sittende amerikanske president som møtte en diktator fra Nord-Korea.

Det ble ytterligere to toppmøter, i Hanoi og i den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea.

Som PR-stunt var det vellykket. Men resultatene uteble. Kim oppga ikke ett eneste atomvåpen. Han stanset midlertidig med prøvesprengninger og rakett-tester, men etter det siste toppmøtet var det ikke mer å snakke om.

Snart trappet Kim opp anrikingen av uran og testingen av missiler som kan bære atomvåpen. Aldri har Nord-Korea utgjort en større trussel.

I dag har Nord-Korea et enda større atomarsenal og flere avanserte missiler. Det gir Kim et bedre utgangspunkt hvis det blir nye samtaler med Trump. Kim vil sikkert kreve at USA trekker ut militære styrker fra Sør-Korea og stanser militære øvelser i regionen.

Trump liker som kjent ikke å betale for andre lands forsvar. Sør-Korea baserer sin sikkerhet på alliansen med USA, men stadig flere sørkoreanere er usikre på om de kan stole på den amerikanske sikkerhetsgarantien.

Tidligere i år viste meningsmålinger at opptil 70 prosent av sørkoreanere mener landet trenger egne atomvåpen for å kunne avskrekke et angrep fra nord. Det som tidligere var tabu diskuteres nå åpent.

Da Trump var president fortalte han om de vakre brevene Kim sendte ham.

– We fell in love (vi ble forelsket), sa Trump om forholdet til diktatoren.

Men å satse på kjærlighet i internasjonal maktpolitikk er et sjansespill. Og denne gangen ser sørkoreanerne med uro og frykt på hva som kan komme ut av mulige nye stevnemøter mellom Trump og Kim.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article