Kortversjonen
- Regjeringen vil heve aldersgrensen på sosiale medier til 15 år.
- Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vurderer ulike løsninger for hvordan aldersgrensen kan håndheves.
- 1. Plassere ansvaret hos selskapene, som Australia
- 2. Legge inn alder ved mobilkjøp eller at foreldre må godkjenne app-nedlasting.
- 3. Innføre digital lommebok, som EU.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) møtte Meta, Google, Snapchat og TikTok i Oslo 11. desember.
Tech-gigantene var kalt inn på teppet for å redegjøre for hvordan de bedre kan bidra til at barn er trygge på nett. Statsrådene ga klar beskjed om at de må gjøre mer.
– Jeg, og regjeringen, mener alvor. Selskapene og aktørene må forberede seg på tøffere reguleringer og krav, sier digitaliseringsminister Karianne Tung til VG.
I mars vil hun følge opp dialogen med selskapene med et nytt møte. Men regjeringen utreder allerede hvordan en strengere aldersgrense i sosiale medier kan håndheves.
Få bryr seg om dagens aldersgrense på 13 år.
Undersøkelsen Barn og Medier 2024 viser at nesten halvparten av niåringene er på sosiale medier. Fra 12 års alderen er minst ni av ti på sosiale medier.
Regjeringen utreder hvor balansen ligger mellom barns rett til å være digitale og deres rett til å være trygge, men målet er klart: Aldersgrensen skal opp til 15 år.
Spørsmålet er hvordan.
Tung peker på tre muligheter hun synes er interessante.
Første alternativet er å gjøre som Australia:
– Rett og slett vedta hva vi mener skal være linjen i Norge og plassere ansvaret for hvordan dette skal skje der det hører hjemme – hos de kommersielle selskapene.
Det andre er løsningene for aldersverifisering som techselskapene selv foreslår.
– Om det skal skje i selve mobilen eller datamaskinen, eller via programvaren til apper for eksempel. Her synes jeg begge forslagene høres interessant ut, sier statsråden.
Tredje alternativet er å skjele til hva EU-landene gjør.
– EU jobber blant annet med å lage en app som kan brukes for å verifisere alder og som er varslet at skal være klar allerede andre halvår i 2025.
Digitaliseringsministerens mål er å koble Norge tettere på denne prosessen.
Se kunnskapsministeren konfrontere Snapchat:
EU vedtok i mai å innføre digital lommebok, der alle skal kunne lagre identifikasjon og offentlige, elektroniske dokumenter enkelt, trygt og pålitelig.
Fra slutten av 2026 får EU-borgere en digital lommebok på mobilen. Når den kommer i Norge og andre EØS-land, avhenger av politisk behandling av loven.
Men allerede neste år kan en forenklet utgave
bli lansert i EU-land, for aldersverifisering.– I Norge har nesten alle over 15 år en elektronisk id som kan brukes for å ta i bruk appen, sier fagdirektør i Digitaliseringsdirektoratet Tor Alvik til VG.
Han snakker om BankID eller MinID, som gis unge som skal søke skoleopptak. Med en av disse kan tenåringen aktivisere digital lommebok-appen.
Når ungdommen vil inn på Snapchat eller TikTok, deler vedkommende sin alder fra egen digital lommebok, for å bevise at han eller hun er gammel nok.
– Hvor aldersgrensen så skal ligge i Norge, er opp til Stortinget, sier Alvik.
Australia valgte en annen vei:
Der vedtok nasjonalforsamlingen 28. november å forby sosiale medier for barn under 16 år, men lar det være opp til selskapene å finne ut hvordan aldersgrensen skal håndteres.
De sosiale mediene har fått ett år på seg. Men de kan ikke tvinge brukerne til å sende inn personlige data, for å bevise hvor gamle de er.
Hvis de etter den tid ikke forhindrer at barn har kontoer, kan de bli ilagt millionbøter.
Teknologiselskapene er uenige om løsningen bør ligge i maskinvare eller programvare:
- Enten kan alder legges inn ved kjøp av mobilen, slik at telefonen begrenser hvilke apper en mindreårig bruker kan laste ned.
- Eller så må de sosiale plattformene, altså appene, finner løsning for aldersverifisering.
Meta, selskapet bak Facebook og Instagram, foreslår følgende: Når tenåringen vil laste ned en app, skal operativsystemet eller app-butikken varsle foreldrene, som så må gi sin tillatelse.
Uavhengig av løsning mener digitaliseringsministeren at selskapene må ta større ansvar.
– De har store ressurser og gode hoder. Jeg forventer at de også bidrar til å finne tekniske løsninger som imøtekommer de kravene vi innfører og allerede har, sier Karianne Tung.
Statsråden understreker at ingen av forslagene kommer uten nedsider.
– Dette er både politisk, juridisk og teknologisk nybrottsarbeid. Veien blir litt til mens vi går, men jeg er forberedt på å gjøre det jeg kan for å finne gode løsninger.