Bak lukkede dører skal EU ha gitt Norge signaler som gjør at regjeringen har en klar forventning om å bli unntatt fra EU-toll.

Mandag reiser statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til EU-hovedstaden Brussel med en stor næringslivsdelegasjon på slep.
Der skal han også ha et møte med EU-kommisjonens mektige president Ursula von der Leyen.
Og det er spesielt én sak som står i sentrum: beskyttelsestoll.
Den store frykten på norsk side er nemlig at EU skal svare på president Donald Trumps tollkrig med nye tollmurer mot resten av verden. Slike beskyttelsestiltak kan bli aktuelle hvis EU ser at andre land begynner å dumpe varer billig på EU-markedet fordi de ikke lenger får solgt varene i USA.
En slik beskyttelsestoll kan også ramme Norge hardt – hvis vi ikke får unntak.
Gode signaler
Etter det TV 2 kjenner til, har regjeringen nå sterke forventninger om at et slikt unntak vil bli innvilget.
Ifølge det TV 2 blir fortalt, har signalene «over hele fjøla» vært gode og positive til at Norge ikke kommer til å bli rammet av eventuelle beskyttelsestiltak fra EUs side, men tvert imot komme på innsiden av en slik beskyttelse.
Alle TV 2 har snakket med, tar likevel forbehold om at ingenting er skrevet i stein ennå.
Det skyldes både at det fram til denne uka var helt i det blå hvor høye tollmurer USA ville sette opp, og at EU ennå ikke har selve lovtekstene på plass.
– Det er bra signaler, sier en sentralt plassert kilde.
– Men det krever et spesifikt unntak, og dette har også en byråkratisk side i Brussel.

Ingen garantier
Da finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ble grillet om saken torsdag, tok han alle forbehold.
Ifølge ham har regjeringen «veldig god» dialog med EU.
– Men EU har ikke kunnet garantere noe til oss før de vet hva som rammer dem. Derfor har ikke noe vært mulig å avklare på forhånd. EU må også bestemme hva slags tiltak de vil iverksette, før de kan bestemme at Norge kommer på innsiden. Dette har vi jobbet med, forklarer Stoltenberg.

Han er selv gjest på et finansministermøte i EU neste uke der tollkrigen blir et hovedtema.
– Først må EU bestemme om de lager en tollmur, sier Stoltenberg.
– Så må vi gjøre alt vi kan for å sørge for at Norge kommer på innsiden av den type tiltak.
Fikk unntak forrige gang
Forrige gang Donald Trump var president i USA, innførte han 25 prosent toll på stål og 10 prosent på aluminium.
Den gang svarte EU med verdensomspennende toll på stål for å beskytte egen stålindustri. Men de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein fikk unntak. Det ble kunngjort etter et møte mellom daværende kommisjonssjef Jean Claude Juncker og statsminister Erna Solberg i juni 2018.

– Jeg har forsikret statsministeren om at vi jobber med en løsning for å myke opp de mulige konsekvensene dette vil kunne få for Norge, sa Juncker.
Og la til:
– Det vil faktisk ikke få noen konsekvenser for Norge i det hele tatt.
Men unntaket kom ikke av seg selv. TV 2 er kjent med at det foregikk intenst diplomati på bakrommet i forkant.
Vonde minner fra 2002
Samtidig har Norge erfart at det kan gå begge veier.
I bakhodet spøker vonde minner fra 2002. Da innførte EU beskyttelsestoll på all stålimport, inkludert fra Norge.
Den norske siden skal ifølge NTB ha blitt «fullstendig overrumplet» av tollen, som også den gang var svar på tollmurer fra USAs side. Daværende EU-ambassadør Bjørn T. Grydeland kalte det «den vanskeligste saken for Norge siden EØS-avtalens tilblivelse».
– Det er første gang avtalens bestemmelser er blitt tilsidesatt, sa han.
Norge mente EU-tollen var klart i strid med EØS-avtalen, men dette ble ikke lyttet til i Brussel.
Utilsiktet offer
I møtene med EU denne gangen har Norges budskap vært at toll mot Norge ikke er forenlig med et velfungerende indre marked.
Samtidig har Støre flere ganger gitt uttrykk for at Norge ber EU om «mer enn vi har krav på».
Slik TV 2 forstår det, er baktanken at det er for risikabelt å gjøre saken til et juridisk spørsmål. I stedet har strategien vært å søke politisk godvilje fra EUs side.
TV 2 får også bekreftet fra en kilde på EU-siden at EU ikke har noe ønske om å ramme Norge med toll. Skulle det likevel skje, må det anses som «utilsiktet skade».