KI-gründer slår et slag for borgerlønn. Forsker frykter det snart er for sent.

KI-gründer Sam Altman mener at borgerlønn bør brukes for å omfordele de store tek-selskapenes inntekter. Men det er ikke bare penger som bør omfordeles, mener norske forskere.

KI-gründer Sam Altman mener at borgerlønn bør brukes for å omfordele inntektene i store teknologiselskaper. Foto: Patrick Semansky, AP/NTB

– Når kunstig intelligens (KI) tar over noen av jobbene våre, kan vi bruke mer tid på de viktige tingene: skape et bedre helsevesen og takle klimaendringer, sier Morten Irgens, IT-forsker og rektor ved Høyskolen i Kristiania.

Han er ikke bekymret for at KI tar over jobber, så lenge KI gjør jobben like bra.

Men det han og flere derimot bekymrer seg for, er hvordan inntektene fra KI skal fordeles dersom mange ikke lenger har en jobb å gå til.

Det har også KI-gründer Sam Altman, som etablerte forskningsorganisasjonen Open AI, tenkt på.

– Verden endrer seg så raskt at vi trenger en drastisk politisk omlegging for å omfordele velstanden som skapes av kunstig intelligens, skriver han på sin hjemmeside.

Han har et forslag: å innføre borgerlønn.

Det betyr at alle borgere, uavhengig av om de jobber eller ikke, mottar en fast utbetaling hver måned. Borgerlønnen kan finansieres av skatt på selskaper og eiendom, skriver han.

Studerer effekt av borgerlønn

For å undersøke effekten av borgerlønn har Altman tatt initiativet til en undersøkelse der 1000 amerikanere med lav inntekt mottok 1000 dollar i måneden i tre år.

Dette er hva forskerne fant ut om dem som mottok borgerlønn:

• De bruker mer penger på helsehjelp, mat, husleie og transport
• De drikker mindre alkohol.
• De bruker mindre tid på jobb.
• De er mer aktive på jobbsøkermarkedet og leter etter meningsfylt arbeid.
• De tar mer utdanning eller kurs.
• De starter i større grad egne virksomheter.

– Disse funnene avkrefter noen av mytene om borgerlønn, sier Aksel Braanen Sterri, forsker ved Oslo Met og fagsjef i tankesmien Langsikt.

Sterri mener det gir grunn til optimisme.

– Det er ikke slik at folk blir veldig passive og drikker eller gambler vekk pengene når de mottar borgerlønn. Mye forskning tyder på at folk bruker pengene fornuftig, og det er oppløftende, sier han.

– Snart kan det være for sent

Men det finnes et stort problem, påpeker Sterri:

Det er ikke bare penger som skjevfordeles dersom KI tar over mange arbeidsplasser.

Sterri frykter at inntog av kunstig intelligens kan endre de demokratiske spillereglene slik vi kjenner dem.

– Vanlige arbeidsfolk har i dag makt fordi de kan tilbakeholde arbeidskraft. Og fordi de kan slåss og forsvare landet. Men hvis KI tar over begge de funksjonene, har ikke lenger vanlige folk en maktressurs som de kan bruke til å få gjennomslag for interessene sine, sier han.

Sterri frykter at det en dag kan være for sent å innføre endringer som kan være til det beste for befolkningen.

– Eierne av KI vil ikke nødvendigvis være villig til å finansiere gode vilkår med borgerlønn, sier han.

IT-forsker Morten Irgens er også bekymret for at Europa ikke har egen teknologi som kan erstatte private selskaper i USA.

– Jeg mener sterkt at Europa begynner å bli en vasall for amerikanske teknologiselskaper, sier han.

Foreslår eierskap i KI

De to forskerne mener at en mulighet er at Europa lager et teknologisenter tilsvarende CernCernCERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning for KI, slik at vi får offentlig eierskap til teknologien. Cern er et forskningssenter for partikkelfysikk som eies sammen av en gruppe europeiske land.

– Teknologien som utvikles, er laget i en kultur som er fremmed for Europa. Teknologi som skal forme fremtiden, bør være bygget på europeisk kultur og verdier. Kanskje tar vi aldri igjen Google. Men vi må lage noe som er vårt, og som er bedre. Det må være basert på det vi ønsker at fremtiden vår skal være, sier Irgens.

En annen mulighet vil være å demokratisere IT-selskapenes makt, påpeker Sterri.

– En mulighet er å kreve at vanlige folk får eierskap i teknologiselskapene. På den måten mottar man ikke bare borgerlønn, men alle får et eierskap i Open AI og Google, sier han.

– Men det er nok vanskelig å gjennomføre, legger han til.

Én ting de begge er enige om:

– Vi bør tenke på hvordan man kan fordele makten over KI-utviklingen før det er for sent, sier Sterri.

– Vi må styre vår egen butikk som nasjon, lyder det fra Irgens.