KI gir unik innsikt i gamle pasientjournaler

– Hvis vi skulle ha funnet obduksjonsrapportene som jeg har klart å identifisere med KI manuelt, tror jeg vi ville brukt årevis på å bla gjennom journaler.

Elin Bjørnstad-Tuveng er doktorgradsstipendiat og forsker på diagnoser folk har dødd med. Hun leter etter sammenhenger mellom diagnoser og dødsattester.

Ved Norsk helsearkiv på Tynset har 1,7 millioner pasientjournaler 250 år tilbake i tid blitt digitalisert - og er nå tilgjengelig for forskere fra hele verden.

Helsearkivet er først i verden med å samle nasjonale historiske pasientjournaler i eget digitalt arkiv. Det er også unikt at kunstig intelligens brukes til å hente ut data fra disse journalene.

– Vi tar i bruk KI for å gjenfinne obduksjonsrapporter.

Elin Bjørnstad-Tuveng

Doktorgradsstipendiat og forsker ved Norsk helsearkiv

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Helsearkivet samler informasjon om alle sykdommer alle nordmenn har hatt, fra 1777 og fram til i dag. Dette gjelder journalene fra spesialisttjenestene.

Journalene gir unik innsikt i sykdom og helse i lange tidslinjer. Men den enorme mengden data ville vært umulig å forske i uten ny teknologi.

Ved hjelp av kunstig intelligens er det mulig å finne fram til journaler med spesifikt innhold som det er ellers er veldig vanskelig å finne i den enorme mengden med journaler.

KI gjør det også mulig å ta ut bare de relevante delene av de aktuelle journalene.

Helsearkivet har utviklet egne språkalgoritmer for de store datamengdene. KI er til stor hjelp både for å finne fram, tilrettelegge data og for å analysere data på nye måter.

– Uten bruk av kunstig intelligens så tror jeg mye av våre data hadde forblitt ubrukt.

Gina Helstad

Forsker og ansatt ved Norsk helsearkiv

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Direktør Bjørn Børresen leder arbeidet med digitaliseringen av journalene. Han tror interessen for arkivets data vil øke kraftig, også internasjonalt.

– Vi har informasjon om alle sykdommer alle nordmenn har hatt 250 år tilbake i tid og fram til i dag. Historiske diagnoser har aldri vært systematisert på denne måten.

– Ingen andre land i verden gjør akkurat det her.

Bjørn Børresen

Direktør Norsk helsearkiv

Arkivet dekker så langt mer enn 40 prosent av alle døde personer i folkeregisteret.

Nå er alle papirjournaler ferdig digitalisert, og Helsearkivet starter arbeidet med å samle alle de elektroniske pasientjournalene.

– Vi tar i bruk KI for å gjenfinne obduksjonsrapporter.

Elin Bjørnstad-Tuveng

Doktorgradsstipendiat og forsker ved Norsk helsearkiv

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Stor forskningsinteresse for døde nordmenn

Forskere fra hele verden ønsker å få tilgang til data i arkivet. Særlig forskere som trenger å forstå sykdomsbevegelser gjennom lange tidsløp.

Blant annet er det mye interesse rundt data om psykiatri. Det er et fagområde det finnes lite registerdata på.

Helsearkivet forventer også stor pågang innen sjeldne sykdommer med få pasienter. I og med at arkivet tilbyr data som går over lang tid, gir det flere individer å forske på.

Hittil har arkivet levert ut 17.000 journaler, og er involvert i flere store forskningsprosjekt.

Strenge krav til personvern

Helsearkivet er for øvrig nøye med personvernet. Tilgang til data skjer kun i tråd med gjeldende strenge regler om taushetsplikt og personvern.

Les også: Datatilsynet har vært kritiske til bruk av journaler fra døde personer.

Kun journaler fra pasienter som har vært døde i minst 10 år kan leveres ut, og det kreves blant annet godkjenning fra Helsedataservice og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.