2 hours ago
2
Sør-Rogaland tingrett avgjorde nylig en ellers ganske ordinær tvist rundt et boligkjøp. Det som ikke var ordinært, var dokumentmengden. Kjøperen, som krevde heving, var nemlig selvprosederende. I stedet for å hyre en advokat, brukte han KI til å hjelpe seg med argumentasjonen. Det genererte så mye arbeid for motpartens advokat, at salæroppgaven til slutt inneholdt over 150 timers arbeid.
Da den selvprosederende boligkjøperen så tapte fullstendig, oppsto spørsmålet om hvem som skulle ta regningen, som da var krøpet langt over 400.000 kroner.
– Jeg tror det vil bli verre
Sør-Rogaland tingrett skriver:
«A har protestert på salærkravet. Han har anmodet retten om å vurdere både timepris og nødvendigheten av timeforbruket. B har vist til timeforbruket er blitt høyt grunnet As eget forhold.
Retten tar utgangspunkt i timesatsen Bs prosessfullmektig har beregnet seg – rundt kr 2.400 eks mva i gjennomsnitt timepris for advokat Bjørnevik og advokatfullmektig Knudsen. Etter rettens oppfatning er det ikke grunn til å reagere på timeprisen. Når det gjelder timeforbruket er dette blitt svært høyt – totalt 150,25 timer. En grunn ligger i at det, tross sakens begrensede tema, er produsert og fremlagt en lang rekke dokumenter – totalt teller hovedutdraget 1068 sider og tilleggsutdraget 17 sider. I all hovedsak skyldes dette As mange og omfattende prosesskriv, som det tar betydelig tid å sette seg inn i og forstå. Problemstillingen er omtalt generelt i planmøtet (...) og spesielt i advokatfullmektig Knutsens prosesskriv (...). Retten finner etter dette – riktignok under noe tvil – at kravet ikke går utover hva som ansees som «nødvendig». Retten vil dømme A til å dekke Bs saksomkostninger med kr 443.812,50.»
Advokatfullmektigen som prosederte saken, Sondre Knudsen fra Haver, omtaler seg selv om en KI-entusiast. I kjølvannet av saken la han ut et hjertesukk på Linkedin:
«Saksøkte var «assistert og supplert» av kunstig intelligens, som angivelig var en «meget effektiv sparringpartner». Hva sier dette meg? Feil bruk av KI betyr mer støy og høyere konfliktnivå. KI har en tendens til å bekrefte brukerens premisser. Spør du ledende, får du ledende svar. Å “spare” penger ved å erstatte juridisk bistand med KI kan bli dyrt: lengre dokumenter, mer arbeid, høyere sakskostnader. For motparten ble to dager i retten en dyr affære», skriver Knudsen.
– Jeg tror det vil bli verre før det blir bedre. På kort sikt tenker jeg at risikoen for feil bruk øker, jo flere som tar i bruk KI sier han til IT-bransjeavisen Kode24, som omtalte denne historien først.
Skråsikre klienter
Det er imidlertid ikke bare selvprosederende motparters KI-bruk som skaper lange timelister hos advokater i 2025. Også egne klienter griper til KI for å «hjelpe til». Uten nødvendigvis å gjøre jobben enklere. Daglig leder i Advokatfirmaet Økland, Audun Bollerud, forteller at han stadig oftere opplever at klienter stiller med «ferdige løsninger» de har laget med Chat eller Copilot.
Audun Bollerud, Økland.
– Dette er helt klart en problemstilling. Klienten har allerede fått svaret med KI, og er ut fra det skråsikker på hva som er løsningen. Da hender det at vi for det første må bruke tid på å diskutere med klienten om dette faktisk er riktig eller ikke, og for det det andre kan det ta mye tid å gjennomgå materialet vedkommende har laget, sier Bollerud til Rett24.
Han forteller at firmaet bruker profesjonelle KI-verktøy, men at også disse må ettergås i detalj for å luke bort hallusinasjoner.
– Et kjempeproblem
– Du må jo alltid sjekke kildene, men det gjør ikke klientene. De tror det de har fått er et riktig svar. Det er et kjempeproblem, for du starter på en måte i motbakke når de mener det er advokaten som tar feil. Jeg har hatt flere tilfeller der jeg får lange redegjørelser for jussen tilsendt, og man ser jo stort sett at det er laget med KI. Teksten er laget mer for å være overbevisende enn for å være etterrettelig, den viser ofte til kilder som ikke finnes, samtidig som den treffer på mange hovedregler. Da blir det ressurskrevende å gjennomgå, noe som kan fordyre prosessen.
Han forteller også at klienter oftere stiller med en forventning om at advokaten kan finne svaret raskt med profesjonelle KI-verktøy.
– Kunden innvender kanskje at «du kan jo ikke ha brukt så lang tid for jeg finner jo svaret på Copilot veldig fort». Men det tar ganske lang tid å etterprøve at noe er riktig. Vi kan jo ikke sende ut ting uten å ha sjekket alt med ekte juridisk metode. Noe som for så vidt skaper et annet spørsmål: Hva om kunden bare vil ha et usjekket KI-svar? Kan man som advokat ta et forbehold om at KI-svaret kan være feil, og være fri fra advokatansvaret? spør Bollerud.
.JPG)
English (US)