KI-debatten handler ikke bare om Aschehoug

Aschehoug er åpne om vår praksis og hvilke verktøy vi bruker, skriver forlagssjef Nora Campbell. Foto: Aschehoug

Den videre diskusjonen om kunstig intelligens (KI) i forlagsbransjen bør foregå på foreningsnivå.

Som kulturforlag forvalter vi i Aschehoug språklig kvalitet og forfatternes åndsverk i alle utgivelser vi jobber med. Dette ansvaret kan bare levende mennesker ta, det kan ikke overlates til noen maskin.

I Elisabeth Beanca Halvorsens svar til meg om bruken av oversetterbyrå er begrepsbruken hennes misvisende: Hun kaller oversettelsen KI-generert. Faktum er at maskinen kun benyttes som verktøy i arbeidet utført av et høyst levende menneske – en navngitt oversetter som står for utformingen av teksten på norsk.

Aschehoug er åpne om vår praksis og hvilke verktøy vi bruker. Men så fristende det enn kan være å utpeke ett forlag som motstander i denne debatten, er dette et spørsmål som angår hele feltet.

Bruk av oversettelsesbyråer er en etablert og mangeårig praksis i flere norske forlag, og derfor bør også den videre diskusjonen foregå på foreningsnivå.

Genuint kreativt arbeid, som de beste oversettelsene er, krever gode rammer og støtte i et så lite språkområde som vårt.

Jeg ønsker Halvorsen, som ny leder for Oversetterforeningen, lykke til med det oppdraget vi har til felles: å sikre at internasjonal litteratur kommer ut på norsk i en språkdrakt ingen maskin kan skape for oss.