Katrine drepte mannen sin: Slik flyktet familien fra barnevernet

Noen timer senere er de på flukt.

På under et døgn er syv personers liv pakket ned i kofferter, forteller Katrine.

Maten står fortsatt på komfyren da de låser seg ut.

Så forlater de huset der de har forsøkt å skape en oppvekst for barna.

Etter noen timer går de ut av flyet – 4200 kilometer unna Fredrikstad.

Varmen slår mot dem som en vegg. De har landet på Gran Canaria.

Familien aner ikke hvor de skal bo – eller hva de skal gjøre der, sier Katrine.

• Dette er del 2 i historien om Katrine, som drepte mannen sin. Les del 1 her.

Etter å ha tatt med seg sin eldste datter til Spania uten lov, meldes Katrine nå selv til barnevernet.

I det nye landet finner familien en tomannsbolig med basseng, og Katrine forsøker å undervise barna hjemme, sier hun.

Hun får advokaten sin til å informere barnevernet om at de har flyttet fra Norge. 

Det virker etter planen – saken fra Fredrikstad blir henlagt.

Men alt er ikke over.

Hvis et barn er i alvorlig fare, har barnevernsmyndighetene plikt til å varsle myndighetene i landet der barnet oppholder seg. 

Det er dét som nå skjer. Spansk barnevern skal ha innkalt Katrine inn til et møte:

– Det ble en kort samtale om hvordan barna hadde det, og det var det, forteller hun.

• VG har kontaktet spansk barnevern, som ikke ønsker å kommentere enkeltsaker. Familien er nå fri fra barnevernet.

Men livet på flukt har bare så vidt begynt.

Begge de to eldste barna trygler moren om å få dra til Norge, og begynner på en internatskole på Vestlandet.

Nå er det bare Katrine, mannen og deres tre felles barn som bor sammen.

De flytter først til Tenerife, så tilbake til Norge igjen.

Det er sommeren 2021. På det nye norske bostedet oppstår en konflikt som gjør at de frykter barnevernet skal bli varslet, sier Katrine.

Nok en gang må de flytte i all hast – for tredje gang på et år.

– Det var armer og bein, slik som sist. Ingenting var forberedt. Vi ante ikke hvor vi skulle bo, forteller Katrine.

Tenerife, julen 2020

Denne gangen kjører de sørover i Europa i en Ford Explorer, sier hun.

Hun forteller at de reiser gjennom Tyskland og ender opp i den spanske byen Alicante.

Heller ikke denne gangen begynner noen av de tre barna på skolen eller i barnehagen, sier hun.

Etter en vinter i Spania vil de prøve igjen i Norge.

Igjen flytter familien – nå til et gult hus i et villastrøk i Asker kommune.

De to eldste barna begynner på skolen, men slutter allerede i oktober.

Til barnevernet oppgir skolen at de først ble syke, så skulle de slutte – og så ble de brått borte, ifølge dokumenter.

I dag forteller Katrine:

Den egentlige grunnen var at lærerne stilte spørsmål.

– Hvorfor forlot du ham ikke?

– Jeg var mange ganger så desperat at jeg vurderte å ta med meg barna og dra fra ham. Jeg vurderte også å dra til politiet. Men jeg visste at dersom jeg gjorde dette, ville det bare være et spørsmål om tid før jeg ville motta beskjeden om at mine to eldste barn var døde. 

I perioder når mannen var bortreist, var Katrine alene med barna.

Hun sier at hun visste at mannen hadde kriminelle kontakter, og at hun ikke stolte på at politiet eller barnevernet kunne hjelpe henne. 

– Jeg var også redd for ikke å bli trodd av politiet, og livredd for å bli drept selv.

– Du har aldri bedt om helsehjelp for deg eller barna, vært til et krisesenter, eller forsøkt å dra?

– Nei. Hvis jeg hadde forsøkt meg på noe sånt, ville barna mine blitt drept. Det er jeg helt sikker på.

Mannens familie føler at anklagene om vold er argumenter Katrine fremsetter for å unngå straff, oppgir familiens bistandsadvokat John Christian Elden.

– Basert på de faktiske omstendighetene er det ingenting som støtter påstanden om at siktede har vært utsatt for vold fra den avdøde eller at hun har levd under et fryktregime, slik hun nå hevder, sier Elden.

←John Christian Elden

Bistandsadvokat

– Hun har aldri hevdet dette tidligere, overfor hverken hjelpeapparat, eller egen familie og nettverk.

Familiens oppfatning er at hverken Katrine eller mannen har vært villige til å samarbeide med barnevernet, oppgir Elden.

Fordi de ønsker å beskytte barna, ønsker ikke mannens familie å stille opp til intervju eller stå frem offentlig, opplyser advokaten.

I Asker melder en nabo om at gardinene i huset er trukket for – og lysene nesten alltid slått av.

Etter et halvt år blir barnevernet varslet. En nabo forteller om barn som alltid er inne, ifølge barnevernsdokumenter.

Naboen har lett etter spor av små barnesko i snøen, for å se om de kan ha vært ute og lekt.
Men nei, ingen små spor.

Naboen tviler på at barna går på skolen eller i barnehagen. 

Og det stemmer, ifølge Katrine. I fire måneder har familien nesten bare vært inne, sier hun:

– Huset vårt var et eget fengsel. Vi hadde heller ikke søkt om hjemmeskole, men jeg forsøkte å undervise dem tre timer om dagen, sier Katrine.

Hun prøvde alt hun kunne for å skape en fin oppvekst for barna, sier hun.

– Mannen min fryktet barnevernet. Selv fryktet jeg bare mannen min.

Barnevernet vurderer meldingen som alvorlig. I verste fall kan det tyde på at barn holdes skjult, frykter barnevernet, ifølge dokumenter.

Utenfor huset har Katrines mann installert flere kameraer, forteller hun.

En dag i februar fanger de ifølge henne opp to voksne som går opp trappen, begge med skilt på brystet.

Hun sier mannen hennes skjønner det med en gang:

Det er barnevernet.

Hun forteller at hele familien legger seg ned på gulvet. Katrine husker at hun holder pusten.

Hun håper de snart skal gå, så det ikke blir bråk etterpå.

Barnevernet står utenfor inngangsdøren en god stund, før de til slutt går.

Senere samme dag er familien på fem igjen på vei til Alicante i Spania, forteller Katrine.

De rekker ikke pakke alt, men får med seg det viktigste.

Familien kjører gjennom en snøstorm i Tyskland, på sommerdekk, sier Katrine.

Det er femte gang de flykter – og tredje gang de forlater landet.

I en e-post til barnevernet skriver familien at de ikke lenger bor i Norge.

• Barnevernet i Asker vil ikke kommentere enkeltsaker. På generelt grunnlag sier kommunen at de i noen grad opplever at familier flytter fra kommunen i løpet av en barnevernssak, men sjelden på en slik måte at det er problematisk. Er det likevel behov for videre undersøkelser, tar de kontakt med barnevernstjenesten i den nye kommunen eller myndigheter i landet familien flytter til.

Mindre enn to uker etter at bekymringsmeldingen kom, henlegges også denne saken.

Etter et nytt halvt år i Spania flytter familien tilbake til Norge.

De bruker sommerferien på å flytte inn i et hus i Øvre Eiker, bare fire-fem mil fra Asker, forteller Katrine.

Historien gjentar seg: Meldinger om gardiner som er trukket for, barn som aldri leker utenfor huset eller dukker opp på skolen, en nabo som reagerer og telefoner fra skolen til barnevernet.

Igjen er kamera installert utenfor boligen, sier Katrine.

På en liten, kornete skjerm ser de en dag at to biler kjører mot huset, forteller hun: En politibil og en vanlig bil.

Grunnet den tidligere straffehistorikken til Katrines mann har barnevernet tatt med seg politiet, ifølge dokumenter.

Denne gangen er familien for sene til å gjemme seg.

– Jeg sendte barna opp i andre etasje, mens jeg prøvde å roe ned mannen min, sier Katrine.

– Jeg var livredd da jeg åpnet døren.

Tips meg

Journalist

Jobber med krim i VG, både på nett, TV og i podkasten Krimpodden. Lager alt fra nyheter til dokumentarer. Ta gjerne kontakt dersom du har en viktig historie, eller en sak jeg burde se på! Har master i statsvitenskap og bachelor i journalistikk.

For første gang er folk fra barnevernet nå inne i familiens hjem.

De blir bekymret over at barna ikke går på skole eller i barnehage, og at det ikke er søkt om hjemmeundervisning.

Barnevernet vurderer at situasjonen ikke er akutt, men ønsker å følge opp familien, ifølge dokumenter.

Med en gang Katrine lukker døren bak besøket, starter de å pakke, sier hun.

Under et døgn senere er familien på fem igjen på flukt – og ute av landet.

I en telefon til barnevernet sier Katrines mann at de har flyttet til Spania, fordi de ikke følte seg velkommen i Øvre Eiker.

Han sier han vil beskytte barna et annet sted, ifølge dokumenter.

Saken blir nå henlagt, siden familien har flyttet fra kommunen. 

– Det var strategisk, å flytte til ulike kommuner hver gang med et utenlandsopphold mellom. Kommunene snakker jo ikke sammen, sier Katrine.

Bufdir har ikke anledning til å kommentere enkeltsaker, men dette er historisk en kjent problemstilling, oppgir Anders Henriksen i Bufdir.

– Nettopp på grunn av dette ble plikten til å melde videre styrket i lovverket i 2024, sier han.

←Anders Henriksen

Divisjonsdirektør i Bufdir

• Hvis barnevernstjenesten undersøker eller har iverksatt tiltak i en familie som flytter, har barnevernstjenesten plikt til å varsle ny kommune dersom det er behov for tvangsvedtak eller der det er grunn til å undersøke om det er behov for slike tiltak. I tillegg har barnevernet et system for å varsle om bekymringer til utenlandske myndigheter når barn flytter utenlands. I disse tilfellene vil det være opp til myndighetene i det andre landet å følge opp bekymringen.

Mens Katrine er meldt utflyttet til Spania, har mannen hennes meldt flytting til Bærum.

Øvre Eiker kommune sender derfor meldingen videre til Bærum, som ligger under en time kjøring unna.

I Bærum blir barnevernet også bekymret – og åpner undersøkelse.

Saksbehandleren ringer faren, som sier at familien er i Spania. Han vil ikke snakke med dem –  og vil ikke oppgi hvilken spansk skole barna går på, eller om de har tenkt å flytte igjen, ifølge dokumenter.

Katrine får barnevernet aldri tak i.

Hverken barnevernet i Bærum eller Øvre Eiker ber de sentrale myndighetene varsle barnevernet i Spania, slik Fredrikstad barnevern gjorde fire år tidligere.

Det er ikke grunnlag for det, skriver Bærum i mars 2024 – og enda en gang blir saken henlagt.

• VG har vært i kontakt med barnevernet i Bærum og Øvre Eiker, som ikke vil kommentere enkeltsaker av hensyn til rolle og samfunnsoppdrag.

Nok en gang er familien fri fra barnevernet. Men Katrine har aldri følt seg mer fanget, sier hun.

De flytter til et øde hus utenfor Alicante, langt fra nærmeste nabo.

Heller ikke denne gangen begynner barna på skole eller i barnehage.

For niende gang på under fire år har familien flyttet.

En stor svart port holder dem skjermet fra omverdenen.

Så, tre dager før hendelsen, overhører en nærstående til mannen at Katrine sier hun vil drepe mannen, har vedkommende senere fortalt til spansk politi.

Selv sier Katrine at dette ikke stemmer.

Rundt i huset ligger det flere kniver – og et japansk sverd.

Det blir tirsdag og onsdag.

Så kommer torsdag.