Kartla tilsetningsstoffer i norsk mat – forskere ble overrasket av funn

Det nye året er så vidt i gang. Kanskje har du som mål å være mer bevisst på hva du putter i munnen.

Men hvor enkelt er det egentlig å vite hva maten vi spiser inneholder?

Dette ønsker forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) å finne ut av.

I en ny studie har de analysert ulike tilsetningsstoffer i norsk mat. Dette er såkalte emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer. De brukes for å gi matvarer ønsket konsistens, smak og holdbarhet, og omtales ofte ved samlebetegnelsen ETS.

Av 45.000 matvarer som ble sjekket, viste analysen at en tredjedel av disse inneholdt ETS.

Flere av disse stoffene har tidligere vært knyttet til mulige negative helseeffekter, skriver forskerne. Blant annet påvirkning av tarmflora og betennelsesprosesser i kroppen.

– Det som overrasket meg mest, var hvor utbredt det er med kombinasjoner av tilsetningsstoffer i matvarene.

Det sier stipendiat ved NMBU, Åsne Skram Trømborg, til NRK.

Mener vi vet for lite

Verken omfang eller måten å bruke disse tilsetningsstoffene i norske matvarer på, skal ha blitt kartlagt i et lignende omfang tidligere.

For hittil har studier mer eller mindre fokusert på hvordan enkeltstoffer i mat påvirker oss. Men de sier lite om hvilken effekt blandingen av ulike stoffer kan ha for helsen vår.

– Vi vet for lite om mulige cocktaileffekter. Dette gjør det vanskelig å si hva det er ved maten som eventuelt påvirker helsen vår, sier Trømborg.

Hun mener det bør forskes mer på blandingen av stoffene i maten vi spiser, da det kan gi en annerledes helseeffekt enn enkeltstoffer alene.

Derfor er dette den første av flere studier forskerne ved NMBU nå er i gang med. I neste runde ønsker de å se nærmere på hva dette kan gjøre med helsa vår.

Vil ha mer forskning

Marius Kallerud Beck er sjef ved seksjon for kjemisk mattrygghet i Mattilsynet. Han sier at alle tilsetningsstoffer har vært gjennom en risikovurdering før de blir godkjent. Dette blir gjort av EFSA, som er EUs mattrygghetsorgan.

Risikovurderingene er basert på all tilgjengelig forskning, i tillegg til eksponering i befolkningen.

– Tryggheten til stoffene kan revurderes hvis det kommer ny relevant forskning, eller at det er lenge siden den opprinnelige risikovurderingen ble gjort, påpeker han.

Beck sier videre at godkjente tilsetningsstoffer skal være trygge når de brukes riktig i de mengder som er tillatt.

– Likevel, selv om noe regnes som trygt i dag, kan det komme ny forskning eller informasjon om eksponering som fører til at grenseverdiene senkes eller at godkjenningen av et stoff trekkes tilbake.

– Vi vet mye om tilsetningsstoffer enkeltvis, men kunnskapen om kombinasjonseffekter er begrenset. Vi er derfor positive til mer forskning på dette området, sier seksjonssjefen.

Beck sier Mattilsynet anbefaler folk å spise et variert og balansert kosthold.

– Dette reduserer risikoen for å få i seg for mye av ett type stoff.

Mat man lett spiser for mye av

De omtalte tilsetningsstoffene blir, ifølge den nye studien, brukt i mange ulike typer mat. Men mest i bakervarer, desserter og iskremer man får kjøpt i norske butikker.

Mer enn halvparten av varene forskerne analyserte, er klassifisert som «hypervelsmakende». Mange av disse matvarene er også i kategorien ultraprosessert.

Det som kjennetegner varene er at de ofte har et høyt nivå av sukker, fett, salt og karbohydrater. Dette gjør den enkel å spise for mye av.

I en annen studie fra Frankrike, som nylig ble publisert i tidsskriftet The BMJ, har forskere funnet en mulig sammenheng mellom konserveringsmidler i mat og drikke og økt fare for kreft. Også her påpeker forskerne at det er behov for flere studier på området.

Før man har mer informasjon, anbefaler forskerne folk å spise rene og ubehandlede matvarer.

Vurderes ikke som en gruppe

Også leder for Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), Trine Husøy, synes den nye kartleggingen er verdifull, og at den gir en god oversikt.

– Denne artikkelen bidrar derimot ikke til vurdering av om disse stoffene er helseskadelige. Til det trenges det helt andre studier, og slike studier finnes allerede.

Hun sier det kreves streng dokumentasjon for å få stoffene godkjent, og mener studiene som finnes er gode nok.

– Hva vet vi om blandingen av slike stoffer i maten vår?

– Vi vet at vi får i oss mange ulike stoffer samtidig i et vanlig kosthold, og mulighet for inntak av ulike blandinger er uendelig. Det er ikke vanlig å vurdere stoffer som en gruppe, hvis de ikke er kjemisk like og er kjent for å ha samme type effekt, sier Husøy.

Håper å bidra til mer kunnskap

Harald Carlsen er professor i ernæring og biomedisin ved NMBU. Han har ledet den nye studien.

Carlsen håper studien kan bidra til bedre forståelse av denne tematikken.

– Karragenan er et eksempel på et tilsetningsstoff som i noen tilfeller har blitt erstattet av andre alternativer. Blant annet som følge av medieoppmerksomhet og forbrukerpress.

Samtidig finnes det ingen direkte sammenlignende studier mellom karragenan og alternativene som har blitt tatt i bruk, ifølge professoren.

– Jeg mener derfor at slike endringer bør følges av god dokumentasjon, slik at vi kan vurdere om alternativene faktisk representerer en forbedring, og ikke bare en endring.

Vil teste på dyr og folk

Forskerne mener den nye studien er et skritt i riktig retning. Men at det kreves mer kunnskap for å finne svar på hva disse kombinasjonene av stoffer faktisk har å si for helsen vår.

I neste runde ønsker de å studere blandingen av tilsetningsstoffer i sammenheng med andre egenskaper ved maten, som næringsinnhold og smak.

– Det er først da vi kan begynne å forstå hvilke faktorer i prosessert mat som faktisk kan
være relevante for helse. Det er viktig å koble informasjonen vi nå sitter på for å finne ut av hva vi som befolkning får i oss av stoffene.

De jobber nå med å estimere inntaket hos et representativt utvalg av voksne nordmenn gjennom en nasjonal kostholdsundersøkelse.

– Detter vil det være nødvendig å forske på biologiske effekter. Både ved bruk av dyr og mennesker. Dette er vi allerede godt i gang med, sier Carlsen.