Karakterer sier ikke alt. Vi trenger alternative veier til høyere utdanning.

Hvor godt egnet du er for et spesifikt studie, gjenspeiles ikke alltid i en snittkarakter, skriver Johannes Kruse-Jensen. Foto: Privat

Samfunnet trenger spesialister som brenner for sitt felt. Dagens system stenger døren for mange av dem.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvert år søker titusenvis av unge nordmenn seg til høyere utdanning. Om de kommer inn på drømmestudiet, avgjøres av ett enkelt tall – karaktersnittet fra videregående. Dette opptakssystemet vektlegger ikke erfaring, motivasjon eller andre kvaliteter som kan være avgjørende for en kandidats egnethet.

Hvor dagens system svikter

Hvor godt egnet du er for et spesifikt studie, gjenspeiles ikke alltid i en snittkarakter.

Mange talentfulle ungdommer utmerker seg i koding, matematikk og realfag, men risikerer å bli stengt ute fra ingeniørstudier på grunn av svakere resultater i fremmedspråk eller religion.

Hva med de samfunnsengasjerte elevene som har deltatt i ungdomsråd og vært en drivkraft i skolepolitikken, men som i opptaket til statsvitenskap blir forbigått av søkere med marginalt høyere karaktersnitt – uten tilsvarende erfaring eller engasjement?

Samfunnet trenger spesialister som brenner for sitt felt, men dagens system stenger døren for mange av dem.

Når engasjement utenfor klasserommet straffes

Elever som kombinerer skole med deltidsjobb, idrettssatsing eller familieansvar, vil prestere dårligere enn de som kan vie all sin tid til studier.

Når opptakssystemet baserer seg utelukkende på karakterer, sender det et budskap om at elever bør ofre hobbyer og interesser for høyest mulig snitt. Hvorfor bruke tid på noe som kan redusere sjansene til å nå drømmestudiet?

Privatistordningens bakside

Det norske systemet fører til at mange føler seg tvunget til å ta opp fag som privatister for å øke snittet sitt.

For elever med allerede sterke karakterer blir dette en symbolsk øvelse for å tilfredsstille rigide regler. Dette er ikke bare synd for individet, men også for samfunnet, som går glipp av ungdom som kan bidra og skape verdi i arbeidslivet.

Privatistordningen bør være en ny sjanse for dem som trenger det, ikke et verktøy for å perfeksjonere allerede sterke karakterer.

Vi kan lære av Danmark og Sverige

Norge er ett av svært få land som utelukkende baserer opptak til høyere utdanning på karakterer. Danmark og Sverige har grunnskolesystemer som ligner på det norske, men med viktige forskjeller i opptakssystemet: Studentene har tilgang til alternative opptakskvoter.

I Danmark skilles det mellom kvote 1, som baseres på karakterer, og kvote 2, som vurderer søkere ut fra kvalifikasjoner som opptaksprøver, arbeidserfaring eller motivasjonsbrev.

I Sverige har søkere muligheten til å ta högskoleprovet, en generell standardisert opptaksprøve som gir tilgang til omtrent en tredjedel av studieplassene.

Norge kan lære av dette ved å opprette kvoter som vurderer opptaksprøver, motivasjon og kvalifikasjoner. Dette gir kompetente kandidater en mulighet til å få plass på studier de ellers ikke ville oppfylt kravene til.

Ved å åpne for alternative veier til høyere utdanning kan vi sikre at elever vurderes for sine faktiske evner og engasjement og ikke bare et tall.

Norge trenger et mer fleksibelt system som speiler bredden av talent i samfunnet og gir alle en reell mulighet til å vise hva som gjør akkurat dem egnet til studiet de vil inn på.