Kan starte en ny fase i verdensøkonomien

Midt i verdensøkonomiens årlige toppmøte i Davos har stemningen strammet seg til. Det merkes i rommene der beslutningstakerne samles – og i samtalene som føres utenfor scenen.

Donald Trump ankommer Davos i morgen, onsdag, men allerede fra starten av uken har stemningen dirret av uro.

USA truer nå åtte europeiske land, inkludert Norge, med straffetoll fordi de ikke deler presidentens syn på Grønland og amerikansk kontroll i Arktis. I motsetning til den såkalte Liberation Day i fjor, da Trump la frem en lang rekke tolltiltak på en oppsiktsvekkende pressekonferanse, handler dette ikke om dumping, statsstøtte eller ubalanse i handelen. Denne gangen brukes toll som politisk pressmiddel – et verktøy for å tvinge fram sikkerhetspolitiske og strategiske innrømmelser.

Det er i dette landskapet kontrasten til årets Davos-tema blir tydelig. «The Spirit of Dialogue» preger scenene og programmet, men stemningen utenfor panelene er en helt annen. Her snakkes det mindre om dialog og mer om grenser, motmakt og risiko.

EU-kommisjonens leder, Ursula Von der Leyen, talte til forsamlingen i Davos tirsdag formiddag:

– De verdenspolitiske sjokkene tvinger oss til å bygge en ny form for europeisk uavhengighet. Vi kan kun utnytte denne muligheten om vi anerkjenner at denne endringen er permanent. Det er på tide å gripe denne muligheten til å bygge et nytt, selvstendig Europa, sa hun, ifølge NTB.

Ikke bare en handelstvist

Den amerikanske presidentens utfall mot Jonas Gahr Støre mandag, kombinert med Grønland-saken, forsterker inntrykket av at noe mer grunnleggende står på spill.

Dette er ikke en isolert handelstvist. For mange her nede handler det om hvorvidt spillereglene for handel, sikkerhet og allianser er i ferd med å gli over i hverandre. For når handel tas i bruk som virkemiddel i geopolitikken, beveger man seg utenfor det rammeverket verdensøkonomien vanligvis opererer innenfor.

Spørsmålet som nå melder seg i Europa, er om EU i det hele tatt vil være villig til å svare med sitt tyngste virkemiddel.

Anti-tvangsinstrumentet, ofte omtalt som EUs «handelsbazooka», ble vedtatt i 2023 og er ment for nettopp situasjoner der økonomisk press brukes for å oppnå politiske mål. Det er et virkemiddel som i utgangspunktet kun er ment å tas i bruk dersom andre midler ikke fører frem.

USA advarer

Den amerikanske finansministeren Scott Bessent, som kom til Davos allerede mandag, advarte europeiske ledere mot å komme med mottiltak – og at det vil være «uklokt».

I praksis gir «handelsbazookaen» EU adgang til å stenge amerikanske leverandører ute fra EUs indre marked, blant annet ved å ekskludere dem fra offentlige anbud, innføre eksport- og importrestriksjoner på både varer og tjenester, og i ytterste konsekvens legge begrensninger på utenlandske direkteinvesteringer.

Nettopp fordi konsekvensene kan bli så vidtrekkende, har instrumentet aldri vært brukt. Derfor har også europeiske ledere understreket at dialog og forhandlinger med USA fortsatt er førstevalget i forsøket på å avverge en eskalering i Grønland-saken.

For dersom handelsbazookaen først avfyres, er det vanskelig å se for seg en rask retur til normal handelspolitikk.

Tre mulige utfall

Hvor alvorlig dette kan bli, avhenger av hvilke valg som faktisk tas – og hvordan partene responderer underveis. Ett mulig utfall er det som kan beskrives som en kontrollert eskalering. I et slikt scenario svarer EU med målrettede mottiltak og skarpere retorikk, men holder forhandlingsrommet åpent. Trump kan da komme til å bruke tolltruslene slik han ofte har gjort tidligere – som et pressmiddel snarere enn som en varig kursendring.

Markedene kan bli mer urolige, slik vi allerede har sett antydninger til, og enkelte investeringer kan bli utsatt. Det vil merkes, men innenfor et rammeverk som fortsatt er håndterbart.

Full handelskonflikt

Et annet, mer alvorlig scenario er at tollene faktisk blir realitet, og at 10 prosent etter hvert økes til 25. EU kan da velge å svare bredere, og i praksis ta handelsbazookaen i bruk – også mot amerikanske selskapers tilgang til det europeiske markedet. I et slikt tilfelle kan man stå overfor en full handelskonflikt mellom verdens to viktigste økonomiske blokker.

Verdikjeder kan bli brutt opp, investeringer satt på vent, og både Europa og USA kan oppleve lavere vekst og høyere priser over tid. Dette vil i mindre grad være midlertidig uro, og mer en form for strukturell belastning på økonomiene.

Sikkerheten i spill

Det mest alvorlige utfallet er likevel et scenario der konflikten glir over i noe mer enn handel. Grønland-saken kan utvikle seg til et prinsipielt oppgjør der spørsmål om sikkerhet, allianser og tillit kommer i forgrunnen, og der handel brukes som pressmiddel i sikkerhetspolitikken. I et slikt tilfelle risikerer man ikke bare en økonomisk konflikt, men et mer varig brudd i det transatlantiske samarbeidet.

Konsekvensene kan bli høyere geopolitisk risikopremie, en mer fragmentert verdensøkonomi og lavere global vekst over lang tid. Dette vil i så fall ikke være en krise som blåser over, men inngangen til en ny fase i verdensøkonomien – og et brudd med etterkrigstidens økonomiske orden.

Selg USA?

I denne situasjonen dukker det ofte opp et tilsynelatende kraftfullt motargument: Europa eier enorme mengder amerikanske finansielle eiendeler, særlig statsgjeld. Kunne ikke dette fungere som et enda sterkere pressmiddel enn toll? Argumentet kan virke intuitivt, men i praksis er det lite realistisk.

Disse verdiene eies i hovedsak av private aktører – pensjonsfond, banker, forsikringsselskaper og husholdninger – ikke av europeiske myndigheter. Det finnes ingen knapp EU kan trykke på for å «selge USA». Å tvinge frem et slikt salg ville kreve omfattende lovendringer i hvert enkelt land, en prosess som strekker seg over år, ikke uker.

Samtidig er amerikanske finansmarkeder verdens største og mest likvide, og det finnes få realistiske alternativer som kan ta imot alle den kapitalen uten betydelige tap. Slike tap ville i stor grad ramme Europa selv, gjennom svakere banker og pensjonsfond, en kraftigere euro, svekket eksport og økt risiko for resesjon.

Det er nettopp derfor heller ikke Kina, til tross for langvarige konflikter med USA, noen gang har brukt trusselen om å dumpe amerikansk statsgjeld i praksis. Å true verdens reservevaluta er i realiteten økonomisk gjensidig ødeleggelse.

Funker best som avskrekking

Europa står dermed igjen med sitt egentlige dilemma. Unionen trenger en troverdig motmakt mot økonomisk tvang, men må samtidig unngå tiltak som i for stor grad påfører egne økonomier skade. Handelsbazookaen har sin funksjon nettopp som avskrekking – ved å være synlig og troverdig – men fungerer best dersom den aldri må brukes.

For dersom EU først går inn i en full konfrontasjon med USA der handel, sikkerhet og alliansepolitikk flyter sammen, er det ikke bare tollsatser som står på spill. Da settes selve grunnmuren i verdensøkonomien på prøve.