1 hour ago
2
Tidligere denne uken blandet også Russland seg inn i spørsmålet om Grønland.
– I prinsippet er ikke Grønland en naturlig del av Danmark, er det vel? Øya var ingen naturlig del av Norge, og er ingen naturlig del av Danmark, mente landets utenriksminister Sergej Lavrov.
Men finnes det deler av landet vårt Russland kan mene ikke er naturlig at skal være norske – og kanskje til og med vil passe bedre i president Vladimir Putins klør?
– Det er jo et interessant spørsmål. Er Grønland egentlig dansk, spør Trump. En kan se for seg en situasjon hvor Putin stiller samme spørsmål om Varanger og Øst-Finnmark også, sier politisk redaktør Skjalg Fjellheim i iFinnmark til TV 2.
– Kan utnyttes av Russland
Han mener norske myndigheter har gått langt i å bygge opp under en viss russisk identitet på norsk jord.
– Vi har russiske gatenavn i Kirkenes. Det viser at Norge, eller kommunen, har vært opptatt av å vise at det ikke bare er en norsk by, men også en russisk by, sier han.
– Man har skapt et inntrykk av at dette nærmest er en russisk by i Norge. Det ville så klart vært en katastrofe å ta ned disse gateskiltene i dag. Man kan bare tenke seg hvordan Moskva ville brukt det mot Norge, fortsetter Fjellheim.
En gang i fremtiden kan president Putin eller hans etterfølger forsøke å utnytte seg av dette.
– Det er en konsekvens av den typen godtroenhet. Det beste blir det godes fiende, og det russiske narrativet kan komme til å utnyttes i framtida, mener Fjellheim.
– Vi vet jo at Finnmark og andre deler av Nord-Norge regnes av Russland som en del av buffersonen som forsvarer dem mot Nato, sier Fjellheim.
Må lære av Grønland
Donald Trump lovte denne uken at han ikke vil bruke militærmakt for å ta Grønland, da han talte på Verdens økonomiske forum i Davos i Sveits. Begrunnelsen var at han «ikke kommer til å trenge det».
Tidligere har han ikke utelukket denne typen maktbruk.
– Den dagen 1500 US Airbornes lander på Grønland, er verden snudd opp-ned på 15 minutter. Hvem skal være vår sikkerhetsgarantist i nord? Det er sånne ting som vi må ta innover oss.
Nå mener Fjellheim at norske politikere må lære av Grønland.
– Grønland har lært oss at land som det ikke investeres i over tid, er territorium som kan være utsatt, mener redaktøren.
Han ser enkelte likhetstrekk mellom Finnmark og Grønland. Det handler ifølge Fjellheim om det etnopolitiske, altså ved at dette er urfolksregioner med visse konflikter til sentralmakta.
Strategisk viktig
Også handler det om å demonstrere suverenitet, mener Fjellheim. Om å bruke et territorium fullt ut, rett og slett for å demonstrere for verden at dette er et norsk territorium som benyttes av nordmenn.
Viktigheten av dette understrekes av president Donald Trumps krav om Grønland, som amerikaneren mener Danmark ikke har utnyttet godt nok.
– Det er mennesker som forsvarer territorium. Den territorielle integriteten henger sammen med menneskene. Ser du de lange historiske linjene i Finnmark, handler mye om nettopp sikkerhetspolitikk, mener Fjellheim.
Både Grønland og Finnmark er dessuten viktige områder rent forsvarsmessig. Helt nord i Norge lytter etterretningen etter russiske atomubåter og andre tegn på hva Vladimir Putins styrker driver på med.
Informasjonen hentes inn på vegne av hele Nato, og gagner amerikanerne.
– Vi blir minnet på hvor det geopolitiske sentrumet i Norge er. Når statsminister Jonas Gahr Støre møter andre statsledere, snur han gjerne norgeskartet opp-ned for å vise hva som egentlig er Norges sentrum, sier Fjellheim.
– Må håpe noen våkner
Derfor mener han kommunen Varanger i nord ikke kan behandles på samme måte som kommunen Vinstra i sør.
– Vi må håpe det er noen som våkner snart. Norge trenger en plan for Finnmark. Når regjeringen legger frem en plan for Norge, står det mye om hvordan Norge skal investere for å redde regnskog.
– Men det burde også stått noe om hvordan man skal befolke Finnmark og få industrivirksomhet, krever Fjellheim.
Mangelen på vilje til å investere i landsdelen er et problem verdt å slå alarm om, mener han. Nord for polarsirkelen henger nemlig sikkerhetspolitikk og distriktspolitikk tett sammen.
– Når du har et stort territorium som ikke blir brukt eller bebodd, så blir det sårbart, sier han.
Krever radikal politikk
Nå mener Fjellheim at det er ganske radikal politikk som må til for å gjøre Finnmark til et attraktivt sted å bo, slik at man kan begrense sårbarheten.
Han foreslår eksempelvis å gi skattefordeler til både privatpersoner og næringsliv som er villig til å etablere seg helt nord i landet. Han erkjenner at dette er løsninger som kan stride med deler av EØS-avtalen.
– Dette er ting som kommer til å koste for Norge. Men jeg klarer ikke å se noen alternativ, sier han.
I tillegg mener han nasjonalstaten Norge har fått berøringsangst i frykt for å komme i konflikt med urfolksinteresser i nord.
– Det finnes ingen plan for å løse disse tingene. Det gjør Finnmark sårbart, sier Fjellheim.
English (US)