4 days ago
19
Marie Tynning-Bergestuen vil ikke miste «minnene». Men vil heller ikke betale for innhold hun selv har laget.
Publisert 12.04.2026 12:45
Studenten Marie Tynning-Bergestuen (23) begynte å vlogge på Snapchat da hun var 13 år. På den tiden drev hun med rytmisk gymnastikk og reiste rundt for å konkurrere.
Kamera-appen ble fort erstattet med Snapchat, hvor Tynning-Bergestuen kunne dokumentere reisene sine, samtidig som hun kunne dele opplevelser med sine aller nærmeste.
– Den appen er så viktig for meg. Hele livet mitt er på den. Jeg har skapt og lagret så mange minner på Snapchat, forklarer Tynning-Bergestuen.
I september i fjor kunngjorde Snapchat at de skulle begynne å ta betalt for lagring av det de kaller «minner» som oversteg 5 GB.
Tynning-Bergestuen og andre brukere har frem til september 2026 å lagre «minner», før Snapchat begynner å kreve betaling.
Les Snapchats svar lenger ned i saken.
«Som en kamerarull»
Tynning-Bergestuen beskriver seg selv som «ganske glemsk» og bruker Snapchat til å huske ting, og opplevelser hun har hatt.
Hun har brukt appen som en slags digital-dagbok siden hun var 13 år.
– Snapchat er for mange, inkludert meg, en kamerarull, forklarer Tynning-Bergestuen.
Og Tynning-Bergestuen dokumenterte mye.
– Det er snakk om alt fra en vanlig mandag i 2019, til en konkurransedag i rytmisk gymnastikk, i Helsingfors i 2024. Selv om minnene er plassert et sted i hukommelsen min, så husker jeg bedre med både bilder og videoer, forteller Tynning-Bergestuen.
«Enshittification»
– At apper og andre tjenester som før var gratis og plutselig tar betalt er ingen nyhet, dessverre, forklarer Andreas Framnes, kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet ser at digitale produkter og tjenester stadig blir verre. Programvarer blir vanskeligere og frustrerende å bruke, nettsteder og apper oversvømmes av reklame og spam, og funksjoner som før var nyttige, blir plutselig fjernet, gjort dårligere eller havner bak et abonnement.
Snapchat er ikke alene om denne utviklingen, kalt «enshittification».
Slik beskriver Forbrukerrådet «Enshittification»:
«Enshittification» er et uttrykk introdusert av forfatteren Cory Doctorow, som beskriver den overlagte forringelsen av digitale produkter og tjenester.
Enshittification skjer typisk stegvis:
Først gir selskapene deg en tjeneste som fungerer bra og har en nytteverdi, som gjør at mange melder seg på. Tjenesten tilbys gjerne innledningsvis gratis eller til en kunstig lav pris, ved at selskapet taper penger eller kryssubsidierer tjenesten.
Etter hvert som tjenesten øker i popularitet og omfang blir brukerne «innelåst», for eksempel fordi «det er der alle vennene mine er». Det kan også være av tekniske årsaker, som at plattformen ikke tillater deg å ta med deg bilder, minner eller annen historikk over til en alternativ tjeneste.
Når brukerne er låst inne, strammer tjenesteleverandøren sakte til skruene, først til fordel for sine bedriftskunder. De kan for eksempel svekke personvernet ved å begynne å selge dataene dine, eller begynne å ta betalt for funksjoner som tidligere var gratis.
Som forbruker vil du da få mer reklame, du vil oppleve at funksjoner som gir deg kontroll over egen brukeropplevelse fjernes, og algoritmene dine blir justert slik at du får mer sponset innhold i feeden. Og det skjer fordi tjenesteleverandøren vet at du sitter fast og ikke så lett kan komme deg unna.
Til slutt, når også bedriftene er låst inn fordi de føler de må være på plattformen der kundene deres er, kan plattformen begynne å presse dem også. Plutselig øker prisen for å kjøpe annonseplass, eller så må bedriften begynne å betale for å nå publikum som tidligere ble nådd gratis.
Tjenesteleverandøren har altså gjort både forbrukere og bedrifter så avhengige at de ikke har noe reelt annet valg enn å bli værende. Prisen for å forlate plattformen er rett og slett for høy, både for forbrukere, annonsører og andre bedriftskunder som er avhengige av plattformen for sine daglige gjøremål, holde kontakt med venner og familie, drive forretning, og så videre
Plattformens eiere og aksjonærer sitter til slutt igjen med hele fortjenesten, på bekostning av alle andre.
– Det er heldigvis mulig å snu utviklingen, men da må makten flyttes fra de store tek-selskapene til brukerne, til innovatørene og til samfunnet. Teknologi kan være en kraft for innovasjon og samfunnsnytte, men da må vi sikre at den tjener oss, ikke bare de største selskapene, sier Framnes.
Verdien av «minner»
Tynning-Bergestuen har 61,6 GB med «minner» på Snapchat. Det overskrider den kommende grensen på 5 GB med god margin.
Med det billigste alternativet Snapchat tilbyr, kan Tynning-Bergestuen få lagringsplass på 100 GB for 29 kroner i måneden.
– Jeg liker appen, men vil ikke betale for minner jeg selv har skapt. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal ta betalt for innhold jeg har laget. Det er snakk om bilder og videoer siden jeg var 13 år, sier hun frustrert.
Hun lurer også på hva som kommer til å skje med «minnene» hun har skapt opp gjennom årene, om hun velger å ikke betale for lagringsplass.
– Hva er det de gjør med «minnene» mine fra 10 år siden? Kommer de til å slette «minnene» mine? Bruker de dem til å forbedre KI?
10 år etter at hun startet med Snapchat er Tynning-Bergestuen fortsatt glad i å vlogge og dele livet sitt på sosiale medier. Hun har gått over til å bruke andre apper, som Instagram og Tiktok, men hjertet hennes tilhører fortsatt Snapchat.
– Mange av videoene er meg som snakker om livet mitt, tanker jeg har hatt. Både gode og vonde opplevelser. Det er bilder og videoer fra mitt private liv.
Selv om Tynning-Bergestuen har funnet midlertidige erstatninger, forlater ikke «minnene» hennes Snapchat med det samme.
– Bransjestandard
TV 2 har vært i kontakt med Snapchats public policy-sjef for Norden, Christian Mogensen, som blant annet avkrefter at Snapchat-brukeres «minner» vil bli brukt til trening av KI.
Snapchat vil foreløpig ikke svare på hva som vil skje med brukeres «minner» om de ikke lagrer dem før september 2026, eller betaler for lagringsplass.
De mener derimot at betaling for bildelagring er bransjestandard og utpeker Apple og Google som aktører som tilbyr en lignende type bildelagring.
– Dette er bransjestandard. Våre planer er konkurransedyktige med lignende tjenester, for eksempel tilbyr Apple opptil 5 GB gratis lagring før de tar betalt for iCloud-lagring, svarer Mogensen.
Snapchat understreker at «minner» er svært annerledes enn innlegg på sosiale medier som Instagram og Tiktok, som er offentlige plattformer.
– «Minner» på Snapchat er personlige og bevisste – mer likt fotoalbum i andre tjenester – de ligger ikke på en profil som andre kan se, og de blir ikke liggende uferdig i en utkastmappe, presiserer Mogensen.
Ifølge Mogensen har Snapchat-brukere lagret 1 milliarder «minner» siden Snapchat lanserte tjenesten i 2016.
– Da vi først lanserte forventet vi aldri at det skulle vokse til det det er i dag. Vi ønsker å sikre at fellesskapet vårt kan fortsette å lagre alle sine minner på lang sikt, skriver Mogensen.
– «Minner» er private for hver enkelt «Snapchatter», og det er opp til dem selv å bestemme hvilke de vil beholde.
English (US)