Kan få blinkende lys på alle kanter – eiendommen stuper i verdi

21 hours ago 5

Jan Livar Espeland har allerede rundt 30 vindturbiner ved gården. Nå kan sauebonden få 40 nye midt i utsikten. En fersk verdivurdering anslår at eiendommen vil stupe i verdi.

Jan Livar Espeland frykter den totale belastningen av å få støy, skyggekast og blinkende røde lys på alle kanter. På nordsiden av eiendommen snurrer turbinene på Stigafjellet og Måkaknuten.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

– Vi betaler prisen for det grønne skiftet.

Jan Livar Espeland står i tunet på Vaule 161 i Bjerkreim. Eiendommen kan skilte med egen sandstrand, båtplass, brygge og naust og strekker seg over drøyt 1600 dekar.

Men landskapet er i endring.

På nordsiden av gårdsbruket snurrer allerede rundt 30 vindturbiner fra to eksisterende anlegg – Måkaknuten og Stigafjellet. Her planlegges en utvidelse med 8 nye turbinerplanlegges en utvidelse med 8 nye turbinerEwz Måkaknuten Vind AS er et heleid datterselskap av ewz (Zürich kommunale elektrisitetsverk). Selskapet har sendt et planinitiativ til Gjesdal kommune om å utvide vindkraftverket på Måkaknuten med rundt åtte nye turbiner..

Bjerkreimsenderen på Moifjellet er rundt 120 meter høy. Her planlegger Statkraft turbiner på opptil 200 meter. Avstanden fra gårdstunet er om lag tre kilometer.

Det som skjer på Moifjellet – i synsranden mot sørvest – rammer hardere. Her vil Statkraft bygge et nytt vindkraftverk med opptil 42 turbiner.

De nye turbinene er planlagt å bli mellom 195 og 200 meter høye – betydelig større enn de eksisterende.

Ved nordvestlig vind og kuling merkes støyen fra dagens turbiner allerede godt inne i huset. Om sommeren er det umulig å ha vinduene åpne på soveromssiden av huset, mener han.

Solen går lavt over fjellet om vinteren, og de planlagte turbinene vil kaste skygger mot gården. Espeland eier også en laftet fjellhytte som vil bli liggende tett på de nye turbinene.

Espeland frykter at den samlede belastningen – støy, skyggekastskyggekastSkyggekast fra vindturbiner oppstår når en, eller flere, vindturbiner kommer mellom solen og en mottaker. Omfanget av skyggekast varierer med tidspunkt på døgnet, årstid, avstand, driftsmønsteret til turbinen og skydekke. Størrelsen på turbinbladene påvirker også omfanget av skyggekast. Intensiteten av skyggekast fra vindturbiner er størst nærmest turbinen og avtar med økende avstand. Solens posisjon på himmelen og størrelsen på vindturbinen avgjør hvilken retning og hvor langt skyggen kastes. Kilde: NVE og blinkende røde lys på alle kanter – vil bli langt verre.

Eiendommen på Vaule 161 strekker seg over 1657 dekar langs Røyslandsvatnet, med dyrket mark, skog og beiteområder. Ifølge megler vil den planlagte vindmølleparken gi et verditap på to millioner kroner.

Hva skjer med verdien på et livsverk når det blir omgitt av vindturbiner?

Jan Livar Espeland engasjerte Landkreditt Eiendom for å få et svar.

Verdien på gården er i dag 12 millioner kroner, ifølge megler. Jan Livar Espeland blir omgitt av vindturbiner.

Verditaksten er dyster lesning for grunneieren.

Mens gården i dagens tilstand – med vindmøller kun på baksiden – verdsettes til 12 millioner kroner, vil nye turbiner på Moifjellet gi et direkte verditap på to millioner kroner.

Megleren påpeker at bruket da i praksis vil ligge «midt mellom to parker».

Laila Espeland teller 14 vindturbiner fra kjøkkenvinduet i dag. Sønnen Jan Livar driver gårdsbruket og frykter at ny utbygging vil gjøre hverdagen enda verre.

18. mars kommer det nye vindkraftprosjektet opp til behandling i Bjerkreim formannskap. For kommunen handler det om rundt 50 millioner i nye, årlige inntekter på toppen av dagens 40 millioner.

I sine innspill til kommunen har Espeland vært tydelig på at deler av kostnadene ved utbygging av vindkraftverk i realiteten veltes over på naboene gjennom verdifall på eiendommene.

Med vind fra nordvest, kommer lyden fra vindkraftverkene på Stigafjellet og Måkaknuten direkte mot gården til Jan Livar Espeland. De gamle turbinene er vel på 3–4 MW, mens de nye skal bli 6–7 MW. – Vingene blir mye større, og da tror jeg også det blir mer lavfrekvent lyd og mer turbulens i lufta, sier han.

For Espeland handler det ikke om penger, men om livskvalitet. Familien er allerede berørt av støyen fra eksisterende vindkraftverk.

Illustrasjonen viser deler av Søndre Bjerkreim klynge, Moifjellet og Stigafjellet.

Det er ikke bare fastboende som rammes.

For hytteeier Odd-Geir Rosland, som har fritidseiendom drøye kilometeren nord for planområdet, har nyheten om Moifjellet vindkraftverk allerede fått konsekvenser.

En fersk verdivurdering fra eiendomsmegler slår fast at hytta hans vil halveres i verdi.

Eiendommen, som tidligere var verdt rundt 950.000 kroner, verdsettes nå til mellom 400.000 og 500.000 kroner.

Megleren peker på at interessen for hytter i nærheten av vindturbiner faller betydelig.

Rosland retter sterk kritikk mot Statkrafts fremgangsmåte. Han opplever at utbyggeren bevisst forsøker å tone ned konsekvensene for naboene.

– De trakk bildeutsnittet på kartene så langt ned at alt av bebyggelse langs veien forsvant, sier han.

Dette ga, ifølge Rosland, et feilaktig inntrykk av at bare tre hytter ville bli berørt. I realiteten viser støykartene at opp mot 30 eiendommer ligger an til å få støy som overstiger NVEs anbefalte grenseverdier.

For Roslands hytte stopper ikke ulempene ved støyen. Han risikerer å få roterende turbinblader og skyggekast rett mot seg i opptil seks måneder av året.

Sammen med organisasjonen Motvind har Rosland pekt på estimater som viser at det samlede verditapet for eiendommer i området kan beløpe seg til 180 millioner kroner.

Rosland etterlyser svar på hvem som skal ta regningen, og utfordrer lokalpolitikerne i Bjerkreim på hva som veier tyngst:

Er kommunen mer opptatt av de økonomiske inntektene fra vindkraften, enn av å ivareta folks livskvalitet?

Kommunedirektøren har frarådet planene og er tydelig i sin utredning.

– Det er åpenbart at utbygging av et vindkraftverk vil gi store økonomiske fordeler for kommunen. Samtidig er det viktig å ta med i vurderingen at det er noen som må betale kostnaden ved denne utbyggingen, i form av støy, skyggekast, lysblink, visuell opplevelse og verdiforringelse på eiendommene. Særlig uheldig er det for de som bor nær vindkraftverket, men ikke har eierskap i området, og dermed ikke får noen økonomiske fordeler av utbyggingen.

Tone Vaule

Ordføreren: – Kjenner på det personlig

Ordfører Tone Vaule (Ap) erkjenner at belastningen for naboene er stor, særlig siden mange allerede lever med støy fra eksisterende vindparker og utbygging av ny E39.

– Kommunestyret har vært tydelige på at det ønsker løsninger som kompenserer for ulemper og verdifall. Det er bakgrunnen for kompensasjonsmodellen Statkraft nå har utviklet, sier Vaule.

Hun mener det er riktig at kommunen forvalter et slikt fond, slik at ordningen kan samordnes med de andre vindparkene i området.

Samtidig legger hun ikke skjul på at saken er vanskelig på et personlig plan.

– Jeg kjenner veldig på dette. Jeg har både nær familie og nære venner som bor der turbinene blir mest synlige, sier Vaule.

Derfor har hun bedt om en habilitetsvurdering før saken kommer opp til behandling.

Statkraft erkjenner at vindkraftverket vil ha negative konsekvenser for naboene.

– Det er både positive og negative virkninger av et vindkraftverk. Utredningene viser at det er flere boliger som vil få skyggekast, støy og synlighet til turbiner i større eller mindre grad. Utredningen viser også at disse faktorene påvirker eiendomsverdi, sier prosjektleder Andreas Stokke.

Selskapet mener fornybarfondet kan gi direkte kompensasjon til de hardest rammede – og peker eksplisitt på at Espeland vil kunne kvalifisere for utbetalinger.

– Vi har foreslått et lokalt fond som blant annet kan brukes for å gi økonomisk kompensasjon til de som blir berørt. Innføring av en slik kompensasjonsordning må besluttes lokalt, sier han.

Statkraft understreker at mye gjenstår før en endelig beslutning fattes.

– Det er mye arbeid som gjenstår. Dette skal gjøres i dialog med lokalsamfunnet. Om vi lykkes vil vindkraftverket produsere strøm til rundt 55.000 husstander i en region som trenger mer strøm, og hvert år bidra med om lag 50 millioner i kommuneøkonomien, sier Stokke.