Kan Europa forsvare seg selv – uten USA?

Fra 2027 må Europa ta hovedansvaret for sitt eget forsvar. Er Nato-Europa klar for det?

Kravet fra USA er ikke bare en politisk trussel. Det er forankret i USAs offisielle sikkerhetsstrategi og markerer et historisk skifte i det transatlantiske forsvarssamarbeidet transatlantiske forsvarssamarbeidet Nato-alliansen er et samarbeid om forsvar og sikkerhet mellom land på begge sider av Atlanterhavet, spesielt mellom Europa og USAsom har definert Europas sikkerhet siden 1949.

Samtidig har forholdet mellom USA og Europa blitt mer uforutsigbart. Amerikanske trusler mot Grønland, press på allierte og signaler om redusert engasjement i Europa har forsterket uroen.

Spørsmålet som nå presser seg fram er brutalt enkelt – og strategisk avgjørende:

Er Europa sterkt nok til å stå på egne ben, uten USA?

– Nato uten USA, er ikke Nato

Karsten Friis, forsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, er krystallklar:

Karsten Friis

Marianne Riddervold, forsker ved NUPI og ARENA Senter for europaforskning, låner replikken til den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski og sier:

Marianne Riddervold

Undertegnede har bedt Friis og Riddervold redegjøre for hvilke utfordringer europeiske NatoNatoEn militærallianse bestående av flere land i Europa og Nord-Amerika, inkludert USA, som samarbeider om forsvar og sikkerhet.-land vil møte dersom USA delvis eller helt trekker seg ut av Nato. Scenarioet er hypotetisk, og svarene må forstås i lys av dette.

I over 70 år har Europas sikkerhet hvilt på amerikansk militærmakt. Ikke bare i form av soldater, men gjennom det som utgjør topplaget i moderne krigføring: etterretningetterretningInformasjon som samles inn og deles umiddelbart for å gi en oppdatert situasjonsforståelse, ofte brukt i militære operasjoner. i sanntid, satellitter, lufttankere, langtrekkende presisjonsvåpen og evnen til rask styrkeforflytning.

Les også: Sammen mot Trump

Det er her styrkeforskjellen mellom Europa med og uten USA blir tydeligst, poengterer Friis når VG tar kontakt.

Det USA bringer til Nato

USA er ikke bare Natos største militærmakt – de er limet som får alliansen til å fungere operativt.

USA har store mengder moderne kampfly – og kapasitetene som gjør dem effektive i krig: luft-til-luft-tankflyluft-til-luft-tankflyFly som kan fylle drivstoff på andre fly mens de er i luften, noe som forlenger flyenes operasjonstid, overvåkningsfly og flygende kommandosentraler.

Langt flere enn de europeiske landene. Se forskjellene selv: Se forskjellene selv:VG har brukt tall fra Global Firepower 2025. I tabeller der Ukraina er inkludert, kan du velge å se tallene enten med eller uten Ukraina.

Uten disse støttefunksjonene mister selv avanserte jagerfly mye av sin verdi.

Amerikanske hangarskipsgrupper gir USA evnen til å vise luftmakt hvor som helst – uavhengig av baser på land.

Få europeiske land har tilsvarende kapasitet, og uten USA svekkes Natos evne til vedvarende tilstedeværelse kraftig.

– De europeiske medlemmene mangler mye langtrekkende ild, strategiske bombefly og missiler. Altså våpen som konvensjonelt kan treffe dypt inne i Russland. Og det er det USA leverer mye av, forklarer Friis.

USA har nesten like mange ubåter som alle europeiske Nato-land til sammen. Amerikanske ubåter kan operere skjult over store områder og levere kryssermissilerkryssermissilerLangtrekkende presisjonsvåpen som kan treffe mål langt unna, ofte brukt av militæret. eller drive anti-ubåtjakt.

Amerikanske ubåter er avgjørende for både avskrekking og presisjonsangrep dypt inne på fiendtlig territorium.

Natos kjernefysiske avskrekkingkjernefysiske avskrekkingBruk av atomvåpen som en trussel for å hindre andre land fra å angripe. hviler i stor grad på USA.

– Det er først og fremst kjernevåpen vi nesten ikke har. Dessuten har vi bare strategiske våpen, som er vanskelige å bruke, sier Friis.

Europa har atomvåpen gjennom Frankrike og Storbritannia, men i langt mindre omfang enn USA og Russland.

Europa er ikke svakt – men fragmentert

Paradokset er at europeiske Nato-land samlet sett har enorme ressurser.

Vi har flest stridsvogner.

Vi har nest mest artilleri.

Vi har flere pansrede kjøretøy.

Og – hvis vi regner med de ukrainske styrkene også – har Nato-Europa flere soldater enn USA og Russland til sammen.

– Europa bruker mer penger på forsvar enn Russland, men får mye mindre «bang for the buck», sier Friis.

Forklaringen er fragmenteringenfragmenteringenNår noe er delt opp i mange små deler, i denne sammenhengen refererer det til at europeiske land har separate militære systemer og strukturer.. Alle de europeiske Nato-landene insisterer på å ha egne hovedkvarterer, systemer og utdanningsløp.

– Vi må begynne å investere pengene våre på en slik måte at vi kan kjempe som Europa, ikke bare som en samling av 27 nasjonale «bonsai-hærerbonsai-hærerEn metafor som beskriver små, nasjonale militærstyrker som ikke er fullt utstyrt eller integrert.», sa EUs forsvarskommissær, Andrius Kubilius, nylig.

Marianne Riddervold, forsker ved NUPI og ARENA Senter for europaforskning, peker på samme utfordring for de europeiske Nato-landene:

– Europa er rikere enn Russland og har både en større økonomi og betydelig militær kapasitet. Utfordringen har ikke vært ressurser, men koordinering og manglende evne til å tette kritiske hull. Den store forskjellen nå er viljen: Europa er endelig villig til å gjøre dette på alvor. Det er et helt annet nivå enn før.

Det store spørsmålet blir hvem som skal lede det europeiske forsvaret. Friis viser til det gamle problemet den amerikanske statsmannen Henry Kissinger angivelig skal ha påpekt: «Hvem ringer man til når man vil snakke med Europa?»

– Vil franske soldater la seg lede av en britisk general? spør han.

Krigen i Ukraina endret alt

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har gitt Europa en brutal lærepenge.

Luftkontroll er avgjørende. Uten luftstøtte blir tunge våpensystemer sårbare – særlig i møte med droner.

Stridsvogner, som tidligere symboliserte militær makt, har fått en mer begrenset rolle. Videoer fra fronten viser i økende grad billige droner som slår ut dyrt materiell – og rammer både soldater og sivile.

Verneplikt, beredskap – og en ny alvorstid

Frykten for en storkrig i Europa har satt fart i politiske beslutninger. Frankrike, Tyskland og Polen forbereder sine befolkninger på krig.

– Vi må akseptere å miste våre barn, sa den franske generalen Fabien Mandon.

Tyskland styrker sin «kriegstüchtigkeit» – krigsberedskapkrigsberedskapForberedelser og tiltak for å være klar til krig, inkludert trening og opprustning av militære styrker. – og innfører en nordisk-inspirert modell for vernepliktvernepliktEn ordning der borgere er pålagt å tjenestegjøre i militæret for en viss periode. og skal ruste opp for rekordsummer. Frankrike planlegger frivillig militærtjeneste. Polen vil gjøre alle sine menn klare for strid.

– Hvorfor er europeiske statsledere så handlingsvillige nå?

– På grunn av USA. Russland, og krigen i Ukraina blir sett på som en eksistensiell trussel, og det er det, men det avgjørende er at USA ikke lenger oppleves som en politisk alliert. Det er helt åpenbart, sier Riddervol og legger til:

– Ting kan endre seg i USA, men når Donald Trump blir gjenvalgt to ganger med fire år imellom, er det vanskelig å avfeie det som en parentes. Forsvarspolitikken i USA kan endre seg fra ett valg til det neste, og denne uforutsigbarheten og manglende påliteligheten er et kjempestort problem.

Friis tror ikke USA formelt forlater Nato, men understreker alvoret:

– Tidslinjen amerikanerne legger opp til, setter de europeiske landene under et enormt press.