Kan en brutt avtale fra 1994 forklare frykten hos europeiske ledere nå?

6 days ago 8

NYHETSANALYSE: Ukraina ga fra seg tusenvis av atomstridshoder mot en fredsgaranti fra Russland. Putin angrep likevel. Lite tyder på at Ukraina vil akseptere en ny avtale der de blir taperen.

Russlands president Boris Jeltsin, USAs president Bill Clinton, Ukrains president Leonid Kutsjma og Storbritannias statsminister John Major signerte i 1994 dokumentet som skulle sikre Ukrainas fremtid som suveren stat.

Publisert: 21.11.2025 17:52

5. desember 1994 satte fire mektige menn seg ned bak et brunt trebord i Budapest.

Russlands president Boris Jeltsin, USAs president Bill Clinton, Ukrains president Leonid Kutsjma og Storbritannias statsminister John Major signerte hver sin kopi av dokumentet som ble kjent som Budapest-memorandumet.

Med det frasa Ukraina seg verdens tredje største atomvåpenarsenal.

Våpnene hadde blitt værende igjen i landet etter Sovjetunionens opplysning noen år tidligere. Riktignok befant aktiviseringskodene seg i Russland.

I bytte mot å gi fra seg atomvåpnene, garanterte Russland, Storbritannia og USA følgende:

Å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser.
Å avstå fra å true med, eller bruke væpnet makt mot Ukrainas territoriale integritet eller politiske uavhengighet
Avstå fra å bruke økonomiske pressmidler for å fremme egne interesser på en måte som undergraver Ukrainas suverenitet.

Ble brutt uten konsekvenser

20 år senere viste det seg at avtalen ikke hadde noen verdi.

I 2014 annekterte Russland Krymhalvøya og engasjerte seg militært i kamper mot ukrainske regjeringsstyrker i Øst-Ukraina.

Ukraina forsøkte å minne om forpliktelsene fra avtalen i 1994. De tok initiativ til å samle den såkalte Budapest-gruppen i Paris 5. mars 2014.

Men det ble det ikke noe av. Russland unnlot å møte opp.

I mars 2014 dukket det opp soldater uten uniformsmerker som ble kjent som «grønne menn» i Sevastopol på Krymhalvøya. Det viste seg å være russiske soldater som deltok i det som endte opp med å bli Russlands annektering av Krym.

Senere samme år var Russland involvert i nedskytingen av et passasjerfly med 193 nederlandske statsborgere over Ukraina.

Men konsekvensen av krigføringen, den folkerettsstridige annekteringen og Russlands avtalebrudd var begrenset. Det ble innført en del sanksjoner, men disse hadde begrenset effekt på den russiske økonomien.

Ukraina fikk noe økonomisk og militær støtte fra vestlige land, men totalen var ikke mer avskrekkende enn at Putin likevel gikk til fullt angrep åtte år senere.

Må avstå område på størrelse med Bulgaria mot uklare garantier

Over tre og et halvt år inn i Russlands fullskala angrepskrig har USA nå lagt frem en plan for fred.

Den er ifølge flere medier utarbeidet i dialog med Russland og uten at Ukraina eller Europa har vært involvert.

Den innebærer blant annet at:

Ukraina må avstå områder som utgjør rundt 20 prosent av landets areal til Russland. Dette tilsvarer et område på størrelse med Bulgaria, og sikrer Russland tilgang på store naturressurser. Det vil også gi Russland en befolkningsøkning på flere millioner mennesker.

Ukraina må redusere størrelsen på hæren og grunnlovsfeste at de ikke skal bli med i Nato. De må avholde valg innen 100 dager.
Det innføres amnesti for alle krigsforbrytelser under krigen, til tross for at Russland har drept titusenvis av sivile.

For Russlands del minner forpliktelsene om det som sto i Budapest-avtalen i 1994. Det «forventes» at Russland ikke vil invadere naboland, og at de innfører en lov mot «ikke-aggresjon» overfor Ukraina og Europa.

Ukrainske etterforskere har kartlagt et stort antall russiske krigsforbrytelser i Ukraina. I Izium i Øst-Ukraina ble det funnet hundrevis av drepte ukrainere i massegraver etter at Russland ble presset ut av Kharkiv fylke høsten 2022. Mange av de drepte bar preg av tortur.

Hva skjer om russerne likevel ikke forholder seg til dette?

Utkastet nevner at Ukraina skal motta «pålitelige sikkerhetsgarantier». Men det er svært uklart hva dette betyr i praksis. Avtalen innebærer blant annet at Nato ikke skal ha styrker i Ukraina.

Kombinert med et sterkt redusert ukrainsk forsvar, betyr det at Ukraina vil kunne være enda mer sårbart for et russisk angrep i fremtiden.

Svakt forhandlingsutgangspunkt

Ukrainas politiske ledelse har gitt uttrykk for at avtalen er uakseptabel og «absurd», og at både Ukraina og Europa må involveres i hvordan avtalen skal se ut.

Flere europeiske regjeringssjefer har sagt det samme.

Utfordringen for Ukrainas del er at forslaget fra Trump kommer på et tidspunkt der Ukrainas forhandlingsposisjon er svak.

Russland rykker frem langs frontlinjen. Jevnlig drepes sivile i stadig mer massive missil- og droneangrep mot ukrainske byer.

Redningsarbeidere ser på en boligblokk som ble truffet i et russisk angrep på Ternopil i Vest-Ukraina natt til onsdag. 26 ble drept, blant dem flere barn. 22 er fortsatt savnet.

Sørgende innbyggere har lagt ned blomster og tent lys for de drepte i Ternopil.

Angrepene ødelegger også et allerede sterkt svekket energisystem ved inngangen til en lang og kald innlandsvinter.

Trump krever at Ukraina tar stilling til planen innen neste torsdag, ellers truer han med kutt i støtten.

USA har sterke pressmidler, siden landet er blitt en avgjørende leverandør av våpen og etterretning til Ukraina. Særlig avhengige er ukrainerne av amerikanske luftvernsystemer som beskytter byene.

I tillegg sliter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj med en gigantisk korrupsjonssak. Den involverer flere av hans nærmeste allierte og en del av ukrainsk statlig sektor som har mottatt mye penger fra Nato-land.

At saken er avslørt av ukrainske antikorrupsjonsmyndigheter er et bilde på at antikorrupsjonsarbeidet fungerer. Men det gir også argumenter til de som mener at Ukraina mottar for mye og for ukritisk støtte fra vestlige land.

Zelenskyj sier fredag ettermiddag at situasjonen kan føre til at Ukraina kan miste USA som partner. Men hvem skal da fylle USAs rolle?

Volodymyr Zelenskyj er stadig på reisefot for å sikre fortsatt støtte til hjemlandet. 18. november møtte han Spanias statsminister Pedro Sánchez i Madrid.

Europa sliter med avskrekking

Europeiske statsledere gir fortsatt tydelig støtte til at en fredsavtale må skje på vilkår Ukraina og Europa kan akseptere.

EUs utenrikssjef kaller forslaget «et farlig øyeblikk».

Men når vi går inn den fjerde krigsvinteren i Europa, sliter fortsatt kontinentets demokratier med å sikre nok støtte til Ukraina og å ruste tilstrekkelig opp.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas er bekymret for Trumps Ukraina-forslag. EU-landene har 450 millioner innbyggere og er unionen utgjør en økonomisk supermakt sammenlignet med Russland. Samtidig sliter EU med å få til en felles, tilstrekkelig sterk og koordinert håndtering av Ukraina-krigen og riskoen den utgjør for Europa.

Interne uenigheter i EU, for lav våpenproduksjon, svak koordinering og en befolkning som i liten grad merker krigen på kroppen, er blant faktorene som gjør at kontinentet kommer bakpå.

Samtidig har Russland omstilt seg til en krigsøkonomi som produserer våpen og trener opp nye soldater for fullt.

Med en pause i krigshandlingene i Ukraina, vil de kunne fokusere på å klargjøre militæret for nye konflikter.

Russland president Vladimir Putin fotografert under et besøk på et militært anlegg på ukjent sted i Russland 20. november

Tysklands forsvarsminister og Sveriges forsvarssjef er blant flere som frykter at den neste testen av Europas evne til å garantere egen sikkerhet kan komme i form av et russisk angrep mot et Nato-land.

Spørsmålet er om en ny russisk garanti om å avstå fra krig vil ha større verdi nå enn i 1994.

Ukrainerne ser ikke ut til å ha noen tro på det.

Read Entire Article