Krigen kom skummelt nært nabolaget på Løren i Oslo denne uken.
I nabobygningen til en barnehage ble det skutt, skreket og knust ruter.
Soldater fra Telemark bataljon øvde seg på bystrid – krig i bebygde, urbane områder.
TV 2 ble med på øvelsen, som foregikk i en forlatt bygning. Isen lå på gulvet i det kalde bygget, mens ilden sprutet fra geværene og glass og bygningsbiter fløy gjennom lufta.
Utenfor gikk folk forbi med barnevogner. Et par skilt og noen vakter var alt som fortalte dem hva som foregikk.
I øvelsen fikk infrantrister, ingeniører og sanitetssoldater en smakebit på hva som kan vente dem i et skarpt oppdrag.
Det var så stridsnært som mulig. Med erfaringer Forsvaret har tatt med seg etter å ha fulgt krigen i Ukraina på avstand.
Gunvor Linn Gustavsen, nestkommanderende i mekanisert infanterikompani 4 i Telemark bataljon, sier at det er viktig for soldatene hennes å få trene i et bygg de ikke kjenner.
– Vi trenger å kunne trene på ferdighetene våre. Og ha en større kompleksitet i det vi trener på. Da var bygninga her et veldig godt treningsområde, sier Gustavsen.
Det er med på å gjøre det mer likt det som kan møte dem i en krigssituasjon.
– Vi trener ut fra de erfaringene vi har sett fra utlandet de to-tre siste årene. Vi ser jo at vi må justere treningen vår ut fra de oppdragene vi potensielt kan få, sier Gustavsen.
– Men vi bruker jo også disse ferdighetene til å trene opp ukrainske styrker, legger hun til.
Ukraina-krigen – og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen der regjeringen har gitt marsjordre om at Forsvaret må forberede seg på et mulig væpnet angrep i framtiden – lå som et mørkt bakteppe.
– Gjør det at dette blir mer alvorstungt?
– Ja, selvfølgelig. Vi trener jo på å løse oppdrag – skarpe oppdrag, sier Gustavsen.
Krigsekspert Palle Ydstebø ved Krigsskolen forklarer at det er viktig å øve på bystrid – kanskje særlig akkurat nå.
– Når det gjelder den typen bykrig som vi har sett, så er det mer aktuelt der kan komme landstyrker inn av størrelse, sier Ydstebø.
Akkurat der er vi ikke nå.
– En invasjon mot Sør-Norge og sånn, det er ikke noe en ser for seg med det første. Men med tanke på når Russland igjen får bygd opp landstyrkene sine ved Finnmark, så kan det være høyst aktuelt å se på forsvar av byene fra grensa og videre vestover, sier krigseksperten.
Derfor er det viktig å få øvd seg i Oslo sentrum.
– Det er svært verdifullt, rett og slett fordi at det gir deg en generell kapasitet til å håndtere bystrid. Når du får øvd i ulike typer bebyggelse, gjør det deg bedre i stand til å få det til, sier Ydstebø.
Han beskriver bystrid slik:
– Det er som å slåss i en tett skog. Korte avstander. Svært uoversiktlig. Og så har du ikke minst bygninger som kan brukes til dekningsrom til stridsstillinger. Og på den måten gi en forsvarer veldig store fordeler.
Ukraina-krigen har bekreftet en del ting vi har visst om strid i bebygde områder. Og vist hvordan Russland går fram.
– Når russerne angriper og skal ta en by, så legger de i realiteten byen i grus. De skyter den i filler med artilleri, de bruker flybomber. Og bare plukker ned den ene store bygningen etter den andre og lager en ruinhaug.
Akkurat en slik taktikk, er det vanskelig å forsvare seg mot. Det har ført til enorme ødeleggelser og sivile lidelser i Ukraina.
I bygningene som ikke er lagt i ruiner, har det pågått harde kamper over flere måneder i byer som Bakhmut, Sievjerodonetsk og flere andre.
Her hjemme fortsetter Forsvaret å øve.
– Vi trener konstant, hele året. På ferdigheter både i skog og by, og på ulike scenarioer som gjør at vi kan levere på de oppdragene vi får, sier Gustavsen.
Og øvelsen på Løren?
– Den var veldig stridsnær. I hvert fall med tanke på de erfaringene vi har gjort oss fra utlandet. Mye skjer i bygningsmasser som dette.