Kampen om nettleien: Statnett vil skjerme husholdningene

Det faller ikke i god jord hos industrien, mens forbrukerorganisasjoner mener det er et steg i riktig retning. Men gled deg ikke for mye. Nettleien forventes uansett å øke kraftig.

For det er dyrt å bygge ut nettet når alt fra biler til industri skal bli utslippsfrie. Det er allerede tilkoblingskøer, og særlig datasentre er fremme i skoa for å sikre seg tilgang til norsk strøm og nett.

Nå står kampen om hvem som skal ta regningen.

– Hinsides

Med Statnetts forslag kan industrien måtte betale mer hvis de ikke bruker strømmen mer fleksibelt slik at man ikke trenger å bygge ut så mye.

Huseierne og Forbrukerrådet vil helst skrote hele industrirabatten, men mener forslaget er et skritt i riktig retning.

– Huseierne vil fjerne industrirabatten på 50 prosent. Det å fortsette å gi en gruppe fordeler og rabatter bare i kraft av å være industri, mener vi er hinsides, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

I dag får store industrivirksomheter som oppfyller visse krav 50 prosent reduksjon i tariffen i transmisjonsnettet transmisjonsnettet Transmisjonsnettet er det overordnede strømnettet som transporterer elektrisitet over lange avstander, ofte omtalt som "motorveiene" for strømmen.– som er motorveiene for strømmen.

150–200 milliarder

Statnett foreslår at rabatten settes ned til 20 prosent som standard, men at man kan få 50 prosent hvis man bidrar til effektiv utnyttelse av dagens nett, blant annet ved å redusere forbruket når etterspørselen er høy.

Men Reguleringsmyndigheten for energi (RME)RME)En statlig myndighet som skal sikre at alle aktører i kraftmarkedet overholder regelverket, noe som sikrer like konkurransevilkår og et effektivt strømnett. RME regulerer nettselskapene, som har monopol på levering av nettjenester. mener at oppskriften ikke er i tråd med dagens regelverk, og varsler mulig tilsyn hos nettkjempen hvis den ikke justerer forslagene som har vært ute på to høringsrunderhøringsrunderHøringsrunder er prosesser der forslag til nye lover eller regler blir sendt ut til relevante parter for tilbakemelding før de vedtas.

Her skriver Statnett at de vil ha en «kostnadsfordeling som i større grad speiler kostnadene som kundene påfører systemet.» På godt norsk, industrien må ta en større del av regningen enn i dag.

Og vi snakker ikke småpenger:

I løpet av de neste 10 årene planlegger Statnett å investere 150–200 milliarder kroner i transmisjonsnettet og digitalisering.

– Statnett kan enten justere forslaget eller gi innspill til regelverksendringer, sier seksjonssjef Torfinn Jonassen hos RME til VG.

25 prosent opp

I mellomtiden kan forbrukerne bare stålsette seg. NVE har nemlig anslått at den totale nettleien vil hoppe i snitt nesten 25 prosent mot 2030.

TransmisjonsnettetTransmisjonsnettetTransmisjonsnettet er det overordnede strømnettet som transporterer elektrisitet over lange avstander, ofte omtalt som "motorveiene" for strømmen., som kampen står om nå, utgjør bare en del av nettleien.

– Hvor mye kan vanlige forbrukere forvente at nettleien øker mot 2030?

– I dag betaler en vanlig forbruker om lag 3–4 øre/kWh til Statnett, og industri om lag halvparten av dette. Våre beregninger indikerer at disse beløpene kan komme til å om lag dobles fram mot 2030, som følge av nødvendige investeringer i det sentrale strømnettet, opplyser Statnetts konserndirektør for kraftsystem og kunder, Gunnar Løvås, til VG.

Kostnader til drift og utbygging i regionale og lokale strømnett kommer i tillegg.

Løvås sier han vil ta RMEs brev med i vurderingen sammen med øvrige innspill før Statnett konkluderer med ny tariffmodell.

Skal industrien få lavere tariff, mener Huseierne, må de dokumentere fleksibilitet fleksibilitetI denne sammenhengen refererer fleksibilitet til evnen til å tilpasse strømforbruket etter tilgjengelighet og etterspørsel, for å redusere behovet for nettutbygging og nytteeffekt.

– Det er bare rett og rimelig at de som utløser behov for mer nettkapasitet må betale selv, de kan ikke helt ukritisk fortsette å få rabatt. Vi må ha en rettferdig kostnadsfordelingkostnadsfordelingKostnadsfordeling refererer til hvordan kostnadene for en tjeneste eller et prosjekt blir delt mellom ulike parter eller brukere. . Når noen får rabatt, må andre betale mer, sier Öberg og understreker at nettet er et spleiselag.

– Vi kan ikke sitte stille og se at forbrukerne må ta en stadig større del av regningen for at samfunnet skal elektrifiseres.

Kan spise opp Norgespris

Forbrukerrådet mener også at industrien skal betale mer.

– Dersom nettleien fortsetter å øke, vil de besparelsene som Norgespris på kort sikt gir, delvis forsvinne, skriver forbrukernes vaktbikkje i sin høringsuttalelse.

Forbrukerrådet mener at det ikke er rettferdig at industrien skal få en standardrabatt på 20 prosent uansett om de er fleksible i sitt strømforbruk eller ikke.

– Vi mener dette kan være en form for statsstøtte som bryter med EØS-reglene fordi vanlige husholdninger betaler deler av industriens kostnader. Allerede i dag vurderer ESAESASA står for EFTA Surveillance Authority, som er overvåkningsorganet for EFTA-landene i EØS, og sørger for at disse landene overholder EØS-avtalen. om Norgespris er lovlig, sier Thomas Iversen, fagsjef strøm.

Thomas Iversen, fagsjef strøm hos Forbrukerrådet.

– Du skal betale for det du bruker, hverken mer eller mindre. Om du så eier et smelteverk eller en liten leilighet, sier han til VG.

Han peker på at husholdningene i dag står for rundt 30 prosent av strømforbruket i Norge, men betaler over halvparten av kostnadene for transmisjonsnettet. Noe som ifølge Forbrukerrådet utgjør 6–12 prosent av nettleieregningen.

– Svært uheldig

Norsk IndustriNorsk IndustriEn arbeidsgiver- og næringsorganisasjon for over 3000 industribedrifter med 145 000 ansatte. er ikke nådig til Statnetts forslag.

«Den nye tariffmodellen fremstår vilkårlig og med uklare hensikter utover et ønske om at alminnelig forsyning skal betale mindre og industri betale mer,» skriver de i sitt høringssvar.

Ole Børge Yttredal, direktør i Norsk Industri

Organisasjonen mener Statnetts forslag vil svekke industriens internasjonale konkurranseevne i en tid der behovet for industriproduksjon i Norge og Europa vil vokse og med betydelig usikkerhet i globale markeder.

– Norsk Industri mener at Statnetts forslag bør legges til side. Det er ikke behov for endringer i modellen slik Statnett legger opp til, sier Ole Børge Yttredal til VG.

Selv om dagens modell beholdes, mener Norsk industri at nettkostnaden for industrien uansett vil øke kraftig i årene som kommer på grunn av store investeringer og økte driftskostnader.

«Norsk Industri mener at timingen for en endring slik Statnett foreslår er svært uheldig, og er sterkt i motstrid til den retningen EU nå beveger seg.»

– Førstemann til mølla

Det er et enormt sug etter mer kraft og nett. Bare siden 1. februar er det etterspurt kraft til datasentre lik om lag 14 prosent av kapasiteten i kraftsystemet, ifølge energiministeren.

Rødt er kritisk til Statnetts nye tariffmodell som partiet mener vil være en fordel for alle datasentrene som tripper etter å slippe til.

– Jeg er redd for at dette vil gå på bekostning av eksisterende industri som vil byttes ut med datasentre som er mer fleksible og har større betalingsvilje, sier energipolitisk talsperson Sofie Marhaug og legger til:

– Det er rart at dette ikke er oppe til politisk diskusjon, men noe Statnett kan bestemme på egen hånd.

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson Rødt.

Marhaug mener mer av nettutbyggingen bør betales av staten, som også bør prioritere hvem som skal ha tilgang til norsk kraft og nett.

– Vi må ha en diskusjon om hvor mye nett vi skal bygge. Når betalingen skyves over på kundene, uteblir prioriteringen. Nå er det førstemann til mølla.