Kamera-motorsyklene skaper hodepine: – Et reelt problem

Det har blitt et vanlig syn. Verdenseneren Tadej Pogacar angriper opp bakkene, brosteinen og over bakketopper.

Bak han nærmest eksploderer hovedfeltet, samtlige ønsker å følge hjulet til eneren.

Foran han er et kobbel av motorsykler, dommerbiler og politi. Det er ikke snakk om bare én, men fem motorsyklister som både fanger TV-bilder og stillbilder.

Når han angriper vil samtlige få blinkskuddet. Det skaper skjulte fordeler.

– Det er et reelt problem, man merker en betydelig forskjell på når det er TV-produksjoner og ikke.

Det sier Uno-X-syklisten Anthon Charmig til NRK.

Han er ikke i tvil om at motorsyklene som ligger foran syklister er et økende problem.

– Hvis du sitter bak i feltet og klokken slår tre, så merker du at farten går opp. Det er et betydelig problem. Man burde lage noen klare regler som også blir overholdt, sier Charmig.

Omdiskutert i Danmark

Det hele dreier seg om gunstige luftstrømninger.

Thomas Bay, tidligere syklist og nå kommentator for dansk Eurosport, savner handling fra UCI.

– Det er en stor del av hemmeligheten bak suksessen til disse angrepene langt fra målstreken. Kynisk nok, fra et underholdningsperspektiv, er de gode, sier han og fortsetter:

– Men fra et sportslig perspektiv er det en katastrofe. Jeg synes det er synd at UCI ikke fokuserer mer på det. Det er sprøtt å se hvor nærme motorsyklene er noen ganger. Hvis du noen gang har syklet, vet du at selv en motorsykkel som er 30 meter foran er til stor hjelp, sier Bay til Danmarks Radio.

Debatten har fulgt årets brosteinsklassikere og kan kulminere under søndagens Liège-Bastogne-Liège. Et ritt som er velkjent for angrep langt unna mål.

I Paris-Roubaix for to helger siden fikk Pogačar flere mekaniske problemer, som blant annet gjorde at han måtte bytte sykkel.

For mange «vanlige» ryttere, kunne rittet vært over der og da.

Sloveneren er en ekstrem idrettsutøver, men får også drahjelp av motorsyklene som stanser opp for å ta bilder av de avgjørende øyeblikkene.

Effekten ble beskrevet av 35 år gamle Oliver Naesen i etterkant. Han lå også i en gruppe bak på dette tidspunktet, men konkluderte raskt med at fotografene fra Eurosport og France 2 ville berge situasjonen:

– De dannet en mur foran gruppa vår. Vi endte opp med å sykle 15 kilometer i timen raskere på grunn av dem, sammen med Pogačar og lagkameratene hans. Etter det, tettet Pogačar luka selv. Men det var utrolig å se hvordan motorsyklene dro oss med, sa Oliver Naesen i podkasten til avisen Het Laatste Nieuws.

Mener det påvirker utfallet

I gitte situasjoner forteller ryttere at de kjenner den gunstige effektene på kroppen.

I starten av april, 2015, var det nesten som at en ny verden åpnet seg for Alexander Kristoff under Flandern rundt. Dypt i finalen gikk han etter Niki Terpstras bakhjul – noe som banet vei for den første norske triumfen i brosteinsklassikeren noensinne:

– Normalt sett vil det være vanskelig å ligge solo, med en større gruppe med ryttere bak seg. Men de erfaringene jeg fikk, var at hvis du kom av gårde, så hadde det nesten samme effekt, fordi du hadde så mye dragsug fra kjøretøyene som lå rundt deg, sier Kristoff som nå er engasjert som sykkelekspert for TV 2.

– Flere ritt hadde nok blitt samlet i en større gruppe om det ikke var for motorsyklene, legger han til.

Laget modell for å studere effekten

I Milano-Sanremo gikk Pogačar ned i velt på flatene inn mot de avgjørende bakkene Cipressa og Poggio.

Likevel klarte verdensmesteren å ta igjen teten i den første bakken – for så på spektakulært vis stikke av i den andre.

Dette ville Luca Oggiani ta en nærmere titt på.

Han er luftfartsingeniør og jobber med aerodynamikk i selskapet NablaFlow. I 20 år har jobbet med samme fagfelt for Olympiatoppen.

Selskapet hans har utviklet en programvare som gjorde det mulig å simulere situasjonen på Poggio ved å bruke 3D.

– Det var ganske lett å se når du har 5–6 motorsykler rundt deg, og du sykler i 40 kilometer i timen, som Pogačar gjorde, så får du en del hjelp. Jeg prøver ikke å si at Pogačar vant på grunn av den hjelpen, men han har spart en del watt på grunn av det, sier Oggiano til NRK.

Hans framstilling har også blitt publisert av nettstedet Escape Collective. Der konkluderes det med at Pogačar sparte opp mot 130 watt i den aktuelle settingen.

Oggiano nyanserer det bildet noe:

– Opptil betyr jo at han må sitte rett bak motorsykkelen. Det dreier seg om litt mer avstand, så realistisk vil jeg si at 50 watt er den reelle gevinsten.

– Tenker du at det hadde vært mulig å kjøre det inn hvis de ikke hadde hatt så mange kjøretøyer foran seg?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror han hadde «mer bensin» enn resten av gruppa. Det hjelper selvsagt litt å ha motorsykler foran seg. Jeg tror han hadde klart det, uansett. Han er så dominant akkurat nå, mener Oggiano.

Et forskningsprosjekt fra Eindhoven teknologiske universitet fra 2020 underbygger mistanken til rytterne.

Den aerodynamiske effekten øker i takt med stadig økende farta i moderne proffsykling.

– Hva bør gjøres for å redusere fordelene, Kristoff?

– Man har jo bra zoom på kamera, så det er lett å bare zoome inn litt ekstra. Men da rister det kanskje litt mer. Det er ikke så mye å få gjort noe med, men man må være bevisst slik at de ikke får altfor mye hjelp der framme, sier TV 2-eksperten.

– Det gir en fordel for de som angriper. De som gjør løpet spennende og har krefter til å angripe. Så jeg vet ikke om det bare er negativt, men man får jo en fordel, legger han til.