Justisministeren vil sette strek over Advokatforeningens salærseier fra 2023

Advokatene Kristian Gjendemsjø, Arnt Angell og Heidi Reisvang fra Elden, var i 2022 og 2023 oppnevnt som forsvarere i en omfattende straffesak i Oslo tingrett. Hovedforhandlingen ble avsluttet 10. mars, og dom ble avsagt 23. juni.

Tingretten fattet beslutning om fastsettelse av salær og forskuddsutbetaling, men dette inkluderte ikke etterarbeidet, som skulle ettersendes etter rettsferien.

En uke etter domsavsigelse, den 1. juli, økte så den offentlige rettshjelpsatsen fra 1140 til 1180 kroner.

Da forsvarerne deretter, da sommeren var over, leverte sine salærkrav for etterarbeidet, ba de om at de timene som allerede var godtgjort skulle etterjusteres i tråd med den nye, høyere satsen. Totalt var det snakk om hele 1795 timer, og å benytte den nye satsen ville dermed løfte totalsummen med rundt 72.000 kroner.

Anket og fikk medhold

Det sa tingretten nei til, men advokatene, med partshjelp fra Advokatforeningen, anket – og fikk medhold. Borgarting lagmannsrett pekte på forskriftens ordlyd, som sier at man skal benytte den satsen som gjaldt «da oppdraget ble avsluttet». Og ettersom etterarbeid er en del av oppdraget, så burde advokatene få etterberegnet det de allerede har fått utbetalt, med ny sats.

Les: Forsvarere vant frem i strid om etterberegning av salær

– Lagmannsretten er tydelig på at salærforskriften § 3 annet ledd skal forstås etter sin klare ordlyd, nemlig slik at dersom rettshjelpssatsen er blitt endret mens oppdraget pågår, skal den endrede satsen legges til grunn for alle salærberettigede timer som inngår i oppdraget. Det er en meget grundig avgjørelse som inngående drøfter hele rettskildebildet i saken, herunder rettspraksis og reelle hensyn. Avgjørelsen er enstemmig og etterlater ikke noen tvil om resultatet, sa daværende Elden-partner Kristian Gjendemsjø til Rett24.

Siden har dette angivelig vært fast praksis i norske domstoler, men staten er så heldig stilt at den har anledning til å endre rettskildene, om den så ønsker. Og det er akkurat det justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) nå foreslår.

Kan vente om man vil

Under henvisning til Borgartings beslutning fra 2023, vil departementet endre forskriften «slik at det fremkommer tydelig at utbetalt forskudd ikke skal etterberegnes ved endelig salærfastsettelse dersom satsen er endret i mellomtiden».

Departementet viser til at enkelte oppdrag, inkludert etterforskningsstadiet, kan strekke seg over mange år, og at forskuddsbetalingene naturlig nok skjedd etter den salærsatsen som gjelder på betalingstidspunktet, ikke sluttidspunktet. Dersom advokatene ønsker at den seneste, og høyeste, satsen skal benyttes, bør de vente til hele saken er ferdig med å be om godtgjørelse, mener departementet, og skriver:

«Det er opp til advokaten selv å vurdere om vedkommende ønsker å be om forskudd, eller vente til oppdraget er avsluttet. Departementet antar at det normalt ligger en økonomisk fordel for advokaten i å få utbetalt forskudd. Advokaten er, etter departementets syn, nærmest til å vurdere behovet for forskudd opp mot det mulige tapet som kan ligge i at forskuddsbetalingen ikke tar høyde for at salærsatsen kan øke før arbeidet med saken avsluttes. Dersom man skulle foretatt en etterberegning av forskuddsutbetalinger ville dette kreve mye ekstra arbeid, som i enkelte tilfeller må gjøres flere år etter at forskuddet ble utbetalt.»

Forsvarergruppen reagerer

Hvor mye staten vil spare på dette, er det ikke mulig å beregne, konstaterer departementet, ettersom omfanget av saker med etterregulering av forskuddsutbetalinger ikke er kjent. Forsvarergruppens leder, Mette Yvonne Larsen, mener systemet som foreslås vil skape forskjellsbehandling.

– Bakgrunnen for at man ber om, og mottar, forskudd, er for å kunne opprettholde drift og lønn til ansatte mens en lang sak går. Alle regninger kommer som før, uavhengig av om advokaten kan sende faktura. Departementets forslag vil innebære en betydelig forskjellsbehandling mellom de som trenger forskudd, og de som ikke gjør det. I tillegg er det slik at lønn og andre utgifter øker jo, mens en lang sak pågår. Derfor vil den riktige timesatsen være den som er der når saken avsluttes. Forsvarergruppen støtter ikke dette, sier Larsen.

John Christian Elden, hvis ansatte var de som vant frem med dette i prinsippet i 2023, synes man heller burde få fakturere oftere.

– En vesentlig bedre ordning vil jo være at vi kan fakturere i alle fall månedlig, slik som staten krever oss for moms og skatt for de samme arbeidsøktene. Så slipper vi å vente i årevis med kreditt til staten på grunn av treg saksgang, sier Elden. 

Nye stykkprissatser

Av høringsnotatet fremkommer for øvrig også stykkprisene departementet ønsker å sette på de nye rettshjelpordningene, som ble vedtatt i sommer:

• For bistand til vurdering av klage på vedtak etter folketrygdeloven, skal det gis tre ganger salærsatsen.
• For bistand i forbindelse til innsatte knyttet til vedtak om isolasjon, skal det betales tre ganger salærsatsen, eller fem dersom det fremmes en klage. 
• For bistand i forbindelse med inndrivelse av lønn skal det gis fire ganger salærsatsen. Satsen er ikke ment å inkludere arbeid med en eventuell forliksklage.

Departementet legger til grunn at stykkprisfinansiert bistand til lønnsinndrivelse vil koste snaut 20 millioner kroner i året. Departementet antar også at antall klager fra innsatte på isolasjon og forlengelser vil øke kraftig, og at prislappen på slik bistand derfor vil bli på rundt 10 millioner kroner.

Forslagene har høringsfrist til 12. januar, og høringsnotatet finner du her.