Justisdepartementet får passet påskrevet: – Svak og utydelig

– Vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler som kan få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Han er tydelig på alvoret i funnene:

– Dette er ikke godt nok for et nasjonalt sikkerhetspoliti i 2025.

Riksrevisjonen slår fast at ressursene PST rår over ikke står i samsvar med et vesentlig forverret trusselbilde og økte oppgaver.

De slår fast at det er sterkt kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har gjort mer tidligere.

Mener det er et gap mellom trusler og kapasitet

PSTs primære oppgave er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet.

Tjenesten har gjentatte ganger meldt fra om et tydelig gap mellom økende trusler og egen kapasitet.

Riksrevisjonen konkluderer med at Justisdepartementet ikke har gitt tjenesten de ressursene som trengs for å gjøre jobben sin godt nok.

– Det er derfor vi slår fast at PST har vesentlige begrensninger sin kapasitet til å fylle sin oppgave som sikkerhets- og etterretningstjeneste, sier Schjøtt-Pedersen.

Han mener det er særlig alvorlig at departementet har brukt så lang tid på å følge opp varsler om utviklingen.

– Det er urovekkende at det har tatt så lang tid før departementet fulgte opp signalene om det stadig mer alvorlige trusselbildet.

Riksrevisjonen er ikke nådige:

– Undersøkelsen viser at styringa av PST fra departementets side har vært svak, utydelig og lite enhetlig.

Dette må, ifølge Riksrevisjonen, ses i sammenheng med den kraftige utviklingen i trusselbildet i Europa.

Samtidig viser rapporten at PSTs evne til å håndtere store informasjonsmengder og nye oppgaver allerede er sterkt presset.

Livvakttjenester spiser ressurser

Riksrevisjonen peker på at PST har fått flere nye ansvarsområder de siste årene.

Tjenesten har overtatt regjeringsbiltjenesten og livvakttjenesten.

Det betyr at de nå har ansvar for sikkerheten til blant annet kongefamilien, regjeringen og andre myndighetspersoner.

Dette gjør PST også på reiser til utlandet og krigsområder som for eksempel til Ukraina som kan innebære økt risiko.

Ifølge rapporten bruker disse oppdragene store ressurser.

De mener at det presser PSTs kapasitet og går direkte utover andre kjerneoppgaver som kontraterror og kontraetterretning.

– Uforutsigbar og stor oppdragsmengde for beskyttelse av myndighetspersoner har hatt negative konsekvenser for de andre kjerneoppgavene til PST, sier Schjøtt-Pedersen.

Selv om etaten har fått ekstra midler, viser undersøkelsen at den høye belastningen og bruken av overtid gir negative konsekvenser for effektivitet og prioriteringer.

Riksrevisjonen anbefaler blant annet at departementet vurderer organisatoriske grep og hvordan kostnader ved livvaktoppdrag kan fordeles annerledes.

Flere offentlige virksomheter kritisert

Riksrevisjonen har i år gransket flere offentlige virksomheter.

Skatteetaten har fått kritikk.

Tidligere i år konkluderte de med at Nav manglet loggføring i IKT-systemer som forvalter til sammen 475 milliarder kroner.

Det førte til at Hans Christian Holte måtte gå av som Nav-direktør.

Til tross for at Riksrevisjonen beskriver situasjonen som svært alvorlig, vil Schjøtt-Pedersen ikke si hvilke konsekvenser funnene bør få for Justisdepartementet eller PST.

– Nå er det kontroll- og konstitusjonskomiteen som behandler dette, og vi overlater de videre vurderingene til dem.