Jusekspert om politiagenten som flyttet inn: – Forferdelig inngripende

3 hours ago 4



 Tore Kristiansen / VG Foto: Tore Kristiansen / VG

Aslak trodde han hadde fått en venn, men ble lurt av en politimann. Saken er et godt eksempel på hvor stor menneskelig skade undercover-agenter gjør, mener jusekspert.

onsdag 25. september kl. 19:54

Kortversjonen

  • En undercover-agent bodde hos 79-år gamle Aslak i åtte måneder, for å etterforske et drap.
  • Aslak sier hendelsen har gått inn på ham.
  • Jurister kritiserer politiets bruk av undercover-metoder og etterlyser ekstern kontroll.
  • Saken er henlagt, og det diskuteres om Aslak kan ha krav på erstatning.

– Hjemmet er den innerste kjernen. Jeg mener at denne metoden er forferdelig mye mer inngripende enn alle er villige til å anerkjenne, sier Ingvild Bruce til VG.

Hun er jurist og førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og har lest VGs avsløringer om 79 år gamle Aslak.

I 2015 var Aslak mistenkt for drap. Som en del av etterforskningen flyttet en undercover-agent fra politiet inn i en hybel i huset hans og bodde der i åtte måneder. 

I løpet av denne tiden ble politimannen og Aslak venner. Målet var at Aslak ville betro seg om drapet. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått med mange vonde tanker inni meg, sa Aslak til VG. 

Han la til:

– Hvordan skal man stole på noen etter noe sånt? 

Les også: Nå er saken mot Aslak (79) henlagt - advokat Elden varsler videre skritt

 Tore Kristiansen / VGFoto: Tore Kristiansen / VG
Bilde av Ingvild BruceIngvild Bruce

Jurist og forsker

– Forferdelig inngripende

Først etter at VG tok kontakt med politiet om saken, ble saken mot Aslak henlagt.

Flere advokater har allerede gått ut og kritisert politiets arbeid i saken. De mener også at Aslak har krav på erstatning.

Ingvild Bruce forsker på politiets skjulte metoder. 

– Denne saken er et godt eksempel på hvor stor menneskelig skade bruken av undercover-agenter kan påføre enkeltmennesker, sier Bruce. 

I dag er undercover-operasjoner en ulovfestet politimetode. Kort fortalt betyr det at politi- og påtalemyndigheten selv bestemmer om og når de skal gå inn i noens liv. 

Dette skiller seg fra for eksempel telefonavlytting, der politiet må få godkjenning fra retten på forhånd.  

Les også: Eks-etterforsker forsvarer bruk av undercover-agent: – Aslak ble renvasket

Det er heller ingen ekstern kontroll med undercover-operasjoner i etterkant av en operasjon. 

– Det er veldig problematisk. Ikke bare skaffer man seg adgang til privat informasjon, men metoden innebærer også en forledelse og et bedrag som i seg selv aktiverer en del verdier i rettsstaten vår, sier Bruce.

– Graden av bedrag er et veldig relevant spørsmål. Dagens regelverk tar ikke tilstrekkelig høyde for dette, sier hun. 

Les også: Nekter å svare på hvor ofte politiet går undercover

Etterlyser klarere ramme

Hun mener det er nødvendig med ekstern kontroll av politiet på dette feltet.

– Vi har sagt at dette går ikke an. Og så har regjeringen skjøvet på det gang på gang.

– Vi er nødt til å ha en samtale og en rettslig ramme for hvordan disse metodene skal brukes. Det er hovedproblemet, slik jeg ser det, sier hun. 

Bilde av Asbjørn StrandbakkenAsbjørn Strandbakken

Jusprofessor

Jusprofessor ved Universitetet i Agder, Asbjørn Strandbakken, er enig. 

– Det bør være kontroll. Det bør være retningslinjer. Det bør være regler, sier han til VG. 

Han peker på rettsutviklingen i samfunnet generelt. 

– Jeg tror at rettsutviklingen går i retning av at det kreves mer og mer legalitet. Det betyr at offentlige inngrep mot borgerne krever hjemmel i lov, sier han. 

Sagt på en enklere måte, betyr dette at inngrep mot enkeltpersoner må være etter loven. 

Strandbakken tror det vil gi demokratisk legitimitet til politimetodene. 

At noe har demokratisk legitimitet betyr at det er bredt akseptert i samfunnet, for eksempel fordi det er godkjent i loven eller fordi det anses rettmessig eller rettferdig. 

Lite informasjon

Strandbakken tror ikke politiet nødvendigvis tråkker over grenser med vilje.

– Men det er ikke dermed sagt at man ikke kan bli litt for ivrig i tjenesten, sier han. 

I dag finnes det lite offentlig tilgjengelig informasjon om hvilke saker politiet bruker undercover-agenter i og hvordan politiet utøver metoden.

VG har også forsøkt å få svar på hvor ofte politiet bruker undercover-agenter, uten hell.

Å lovfeste metoden, altså å legge det inn i en formell lov, vil gi tydeligere retningslinjer og bedre kontroll med politiets maktutøvelse, tror han. 

– Jeg er ikke prinsipielt mot at politiet bruker metoden, men det er greit å vite hvilke rammer vi skal holde oss innenfor, sier han.

Les også: Politiet gransker seg selv etter undercover-operasjonen mot Aslak (79)

Read Entire Article