Julian Assange blir foreløpig ikke utlevert

Høyesterett i Storbritannia bestemte i dag at Wikileaks-grunnleggeren foreløpig ikke vil bli utlevert til USA.

Julian Assange har anket utleveringsorderen som Storbritannias daværende innenriksminister Priti Patel signerte i 2022.

Nå får han medhold på tre av ni punkter.

Domstolen har besluttet å utsette behandling av saken i tre uker, i påvente av at USA legger fram «tilfredsstillende lovnader» om at Assanges ytringsfrihet skal bli beskyttet, og at han ikke skal få dødsdom om han blir dømt.

De ber også om forsikring om at han ikke forskjellsbehandles fordi har er australier.

Dersom landet kan forsikre om dette, kan det bli satt i gang nye høringer i slutten av mai.

Om de ikke kan komme med slike forsikringer, vil Assange kunne anke.

Fengsel i fem år uten dom

Julian Assanges kone, Stella Assange, snakket med pressen etter kjennelsen. Hun sier retten har invitert til en politisk intervensjon fra USA, hvor de kan sende et brev om at «alt er bra».

– Denne saken er et signal til alle om at dersom du avslører interessene som driver en krig, vil de komme etter deg.

Assange påpeker at mannen hennes har sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i England i fem år uten dom.

– De vil straffe han for å publisere sannheten, for å publisere bevis for krigsforbrytelser begått av landet som prøver å få han utlevert.

Hun avsluttet med å oppfordre president Biden og hans administrasjon til å ikke komme med forsikringene retten har bedt om, men droppe hele saken.

Støttespillerne som hørte på svarte med å rope «Free free Julian Assange».

Tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn var også på plass. Han har lenge vært en støttespiller, og hadde blandede følelser til kjennelsen.

– Det er ikke ikke-gode nyheter, sier han til NRK.

Men han vil ikke kalle avgjørelsen godt nytt, og sier heller at kampen fortsetter.

– Nyhetene jeg venter på er at Julian får gå fri.

Avsløringer

Wikileaks-grunnleggeren har sittet i det britiske høysikkerhetsfengselet Belmarsh i fem år.

Før det tilbrakte han sju år i Ecuadors ambassade i London, der han søkte tilflukt.

I USA risikerer han 175 års fengselsstraff for spionasje, men nå får han altså en ny sjanse.

Det hele startet i april 2010 da Wikileaks publiserte en video fra Irak der amerikanske soldater skyter og dreper sivile – noe myndighetene i landet forsøkte å holde skjult.

Senere samme år publiserer Wikileaks titusenvis av dokumenter som avslører krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter i Afghanistan og Irak.

Assange sine jurister tolker spiontiltalen som en politisk motivert anklage som bryter internasjonale konvensjoner samt utleveringsavtalen mellom Storbritannia og USA.

De mener Assange har avslørt sannheter om USA som har stor offentlig interesse og at utlevering dermed ikke er riktig.

Voldtektsanklager

I august 2010 ble Assange anklaget for voldtekt av to svenske kvinner. Sakene ble henlagt flere år senere.

I juni 2012 bestemmer britisk høyesterett at Assange skal utleveres til Sverige.

I frykt for at Sverige skal utlevere han til USA, søker Assange politisk asyl i Ecuadors ambassade i London.

Assange blir arrestert av britisk politi i april 2019 og har siden den gang sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London.

Internasjonale reaksjoner

Saken vekker enorm oppsikt verden over. Flere mener spionanklagene kriminaliserer undersøkende journalistikk og innskrenker presse- og ytringsfrihet.

– Jeg ser på dette som å skremme kritiske journalister og mener at den norske stat må si at nok er nok. Dette går ikke lenger, sa dokumentarskaper Erling Borgen i Norsk PEN utenfor retten i februar.

– Men har ikke USA rett til å ta ut tiltale mot en som har publisert stjålne dokumenter?

– Store aviser i Europa og USA har publisert avsløringene som Assange og Wikileaks har funnet – men det er Assange som skal tas, sa Borgen.